hefte07

2. Litteraturstudien 39
etisk og uetisk blant dem som deltok i undersøkelsen. Forvirringen kan komme av
manglende undervisning i etikk. Hvis studentene ikke får slik undervisning, er det
større sjanser for at de vil trå over etiske grenser senere i yrkeslivet.
Hagen (2010) kommer også inn på noen av de etiske utfordringene ved medforfatterskap
når han problematiserer uavklarte regler rundt hvor mange artikler
som utgjør kravene til en doktorgrad. Problemstillingen belyses med hensyn til
naturvitenskapelige og biomedisinske fagfelt. Han foreslår en vektet telling og
mener at en veloverveid forfatterrekkefølge basert på rettferdige etiske kriterier
må gå tydelig fram.
I Coonin og Younces (2010) artikkel om publisering i OA-tidsskrift er muligheten
til å beholde opphavsretten oppgitt som en av årsakene til valg av tidsskrift
ved publisering. Det er ikke mulig å trekke noen konklusjon om forskeres holdninger
til opphavsrett på grunnlag av denne artikkelen alene. Den viser likevel at
det for noen forskere har betydning om de beholder rettigheter til artikler når de
publiserer.
Huan-Chueh, et al. (2010) kartlegger vanlige opphavsrettslige misforståelser
som oppstår når biblioteket anbefaler bruk av digitale bibliotekressurser til studenter.
Undersøkelsen viser at studenter på både bachelor-, master- og ph.d.-nivå
mangler kunnskaper om opphavsrett. De vanligste misforståelsene blant studentene
var at de trodde at digitale ressurser kunne deles og lastes ned fritt, og at det
var fritt å bruke denne typen ressurser i undervisningssammenheng. Forfatterne
konkluderer med at bibliotekene har et ansvar i å gi studenter opplæring i etisk og
lovlig bruk av digitale ressurser.
2.4.5 Publisering og bibliometri
Resultatet fra det systematiske litteratursøket om publisering og sitering har vist at
det finnes svært lite materiale som omhandler ph.d.-kandidater. Dette bekrefter vår
antakelse om at det mangler forskning på feltet som belyser ph.d.-kandidatenes situasjon
med hensyn til dette temaet. Funnene har likevel gitt oss en kunnskapsbasis
som vi kan bygge videre på når vi nå skal i gang med å utvikle relevant innhold
til undervisning og veiledning. I det følgende vil resultatene bli sammenfattet på
grunnlag av hovedfunnene. I tillegg henvises det til noen artikler som falt utenom
våre krav for inklusjon, men som likevel belyser våre problemstillinger.
Bibliometriske evalueringsmetoder har tradisjonelt blitt anvendt i internasjonale
tidsskriftpubliserende miljøer. Undersøkelsene det refereres til i kapittelet om publisering,
baserer seg i hovedsak på slike miljøer. Her viser det seg at bibliometriske
evalueringsmetoder er med på å påvirke ph.d.-kandidatenes atferd. De kan påvirke
deres valg av forskningstema, samarbeidspartner og publiseringskanal og kan også