Last ned Maglios masteroppgave. - Universitetet i Stavanger

spesifikke grupper. Ved å kunne snakke om ens meninger og holdninger og i tillegg erfare
nye opplevelser, kan man få ny innsikt, kunnskap og perspektivutvidelse.
2.3 Minoritetsspråkliges ulike livsverden:
I de første leveårene er foreldre og familie de viktigste sosialiseringsinstansene et barn har.
Den følelsesmessige tilknytningen til foreldre og andre omsorgspersoner gjør det mulig for
barnet å identifisere seg med ”signifikante” andre. Barnet imiterer dem, overtar deres roller,
verdier og deres måte å se verden på. Gjennom en internaliseringsprosess blir denne verden
barnets egen. Barnet kommer i kontant med ulike objekter og med flere og flere medlemmer
av samfunnet (Sand & Walle-Hansen, 1992). Hvordan menneskets ulike livsverdener utvikler
seg er avhengig av faktorer som både er materielle, kulturelle og sosiale. Menneskets
tilpasning i ulike verdensdeler til geografiske, klimatiske forhold og naturen, historiske,
politiske og andre samfunnsmessige forhold, fører til ulike former for eksternalisering.
Resultatet er at kunnskap, objekters meningsinnhold, atferds- og verdinormer varierer fra
samfunn til samfunn (Sand & Walle-Hansen, 1992).
Barn i Norge og barn i Sør-Amerika lærer ulike ting om klima, planter, dyr og mat. Det
samme gjelder det for institusjoners ulike roller. Barnehage, skole, tannlege, politi, sykehus,
rettsvesenet og militæret har en helt annen funksjon i Sør-Amerika, enn her i Norge. Det
samme gjelder for familiens rolle og funksjon. I Norge er det helt normalt å overføre ansvaret
av ens gamle og svake familiemedlemmer til offentlige institusjoner, mens i Sør-Amerika er
det uaktuelt og ses på som familiens ansvar. En annen viktig faktor som skiller seg fra
samfunn til samfunn er rolleforventinger av både mennesker og offentlige institusjoner. Det
forventes en helt annen form for respekt og lydighet overfor foreldre, eldre familiemedlemmer
og lærere av unge pakistanere eller vietnamesere, kontra unge norske. Det samme gjelder for
selvstendighet, i Norge er det normalt å flytter hjemme ifra når man fyller 18, noe som ikke er
like normalt blant innvandrer familier. Dette sier noe om hvordan individer fra ulike kulturer
blir sosialisert på ulike måter og hvor ulike livsverdener vi alle har. Dette er viktige faktorer å
ha i bakhodet når man arbeider tett med minoritetsspråklige foreldre og barn i barnehage og
skole. I arbeid med flerkulturelle foreldre og barn kan man ikke ta for gitt at en har like
forståelsesrammer (Sand & Walle-Hansen, 1992).
Anton Höem (1992) belyser i sitt arbeid hvor viktig følelsesmessig tilknytning og
verdietablering er i sosialiseringsprosessen. Han understreker betydningen av menneskers
følelsesmessige tilknytninger til ens hjemsted, skikker og tradisjoner. Når vi mennesker blir
12