Last ned Maglios masteroppgave. - Universitetet i Stavanger

2.6 Språkets rolle i møte med minoritetsspråklige foreldre:
Anders Bakken (2003) tar opp språket som en reell utfordring for minoritetsspråklige barn og
foreldre. Minoritetsspråklige foreldre som ikke behersker det norske språket får ikke fult
utbytte av det som foregår i barnehagen så sant ikke det finnes en relasjon og kommunikasjon
som er basert på forståelse for ens situasjon og tilrettelegging. I samarbeid med
minoritetsspråklige foreldre kan man kommunisere ved hjelp av bilder, tolk og
morsmålsassistent. Man kan lage en dagsplan til både foreldre og barn med bilder av
barnehage hverdagen. Man må unngå å la språket være en maktform som ekskluderer i
samarbeidet og inkluderingen av minoritetsspråklige foreldre. Det er viktig å vise
minoritetsspråklige foreldre anerkjennelse og integrere dem i norskspråklige sammenhenger i
barnehagen så tidlig som mulig (Bakken, 20003).
Minoritetsspråklige foreldre som behersker det norske språket er ressurssterke i form av at de
gjør seg erfaringer i flere kulturer, i tillegg er de tospråklige noe som videreføres til barna.
Språket er en del av ens personlige identitet og gruppeidentitet. Ifølge Thomas Hylland
Eriksen (2001) er det en maktsituasjon i kommunikasjonen mellom nordmenn og
minoritetsspråklige. Minoritetsspråklige blir ofte sett ned på og som ubegavede da de ikke
behersker det norske språkets grammatikk og har utenlandsk aksent (Eriksen, 2001). Han tar
opp holdningene nordmenn har over synet på minoritetsspråkliges morsmål, selv om en
person behersker somali og arabisk blir dette ikke sett på som en ressurs. Dette er noe man
kan arbeide med kontinuerlig i barnehagen da det har med ens holdninger og syn på
minoritetsspråklige. Hvis man er bevisst på ens holdninger er det lettere å ta tak i og forstå
hvorfor noen minoritetsspråklige foreldre velger å trekke seg vekk fra barnehagens sosiale
aktiviteter da det kan oppleves som truende, bøllete og fremmed.
Ifølge Roger Säljö (2008) tilegner mennesker seg kunnskap i kulturelle aktiviteter, vi formes i
disse kulturelle aktivitetene og man tar i bruk redskapene kulturen stiller til disposisjon. Säljö
(2008) har et sosiokulturelt perspektiv på læring der fokuset er hvordan samspillet mellom
kollektiv og individ utspiller seg. Säljö (2008) er opptatt av hva som kan oppnås i en kultur og
samfunn, hvordan den kollektive kunnskapen kan reproduseres hos de enkelte individene.
Barnehagen som en institusjon og organisasjon er et lite samfunn, i dette samfunnet finnes det
en kultur for praksisen. Med kultur menes det barnehagens holdninger, kunnskap, ideer og
andre ressurser. Gjennom språket er vi mennesker i stand til å skape mening, dele erfaringer,
låne og utveksle informasjon, kunnskap og ferdigheter i samspill med andre individer.
Minoritetsspråklige foreldre kan oppleve det norske språket som svært utfordrende og kan
19