Last ned Maglios masteroppgave. - Universitetet i Stavanger

for kvalitativ forskning. Ontologi er selve menneskesynet og hvordan man ser på livet på
jorden. Vårt menneskesyn påvirker hvordan man utforsker mennesket. Epistemologi er
erkjennelsesteori og det henger sammen med vårt menneskesyn. I kvalitativ forskning ser man
på mennesket som helt og holdent unikt i forhold til alt annet på jorden (Widerberg, 2001).
Med et slikt menneskesyn får man som forsker lov til å bruke seg selv og å lære om seg selv i
forskningsprosessen. Vi er selv en del av den virkeligheten som vi vil studere, tolke og forstå.
Ifølge den hermeneutiske tilnærmingen finnes det ikke en egentlig sannhet, men at alle
fenomener kan tolkes på flere ulike måter (Thagaard, 2009). Å gå inn i en forskningsprosess
med en skråsikker holding om å avdekke en absolutt sannhet, passer dårlig inn i en forskers
grunnholdninger til sitt arbeid (Løkken & Søbstad, 2003). I kvalitativ forskning ønsker man å
forstå det sosiale fenomenet som studeres. Datamaterialet i kvalitativ forskning består av
meningsfulle fenomener som handlinger, ytringer og tekster, dette skal jeg forsøke å forklare
og forstå ved hjelp av den hermeneutiske tilnærmingen (Gilje & Grimen, 2009).
3.1.1 Utfordringer og tilnærming til studiens vitenskapelig forankring:
En av utfordringene i studieprosessen blir å utfordre min egen forforståelse og overvinne
begrensningene den representerer for å kunne tilegne meg ny kunnskap. Vi møter verden aldri
naken uten forutsetninger vi tar for gitt, det er umulig å møte verden forutsetningsløst. Det er
på bakgrunn av våre forutsetninger at noe er forståelig og uforståelig (Gilje & Grimen, 2009).
I møte med teori, tematikk og informanter går jeg inn med min forforståelse og mine
erfaringer som minoritetsspråklig, student og profesjonell yrkesutøver. Jeg har erfaringer om
hvordan det er å være minoritetsspråklig, tilhøre to kulturer og være datter til
minoritetsspråklige foreldre. Jeg har også erfaringer som førskolelærer og til barnehage –
hjem samarbeid. Alle de overnevnte erfaringene er med på å prege min forforståelse, som
igjen vil farge min prosess i forskningsprosjektet. I forskningsarbeidet har jeg valgt å ha en
kritisk hermeneutisk tilnærming. Kritisk teori legger vekt på ideologiavsløring og ønsker å
avdekke samfunnets etablerte strukturer (Thagaard, 2009). Med en kritisk hermeneutisk
tilnærming ønsker jeg å se om det finnes ”skjulte” maktstrukturer, autoriteter, ekskludering og
forskjellsbehandling av minoritetsspråklige foreldre i barnehagen. Dette ønsker jeg å gjøre
ved å forstå, avsløre og utfordre meg selv og teorien i tett samspill med datamaterialet. Jeg
ønsker å avdekke eventuelle ekskluderende mekanismer som foregår i den sosiale praksisen
og i tankesettet i barnehagen ved hjelp av foreldrenes stemmer. Valg av teori og metode
gjenspeiler kompleksiteten og mangfoldet i fenomenet som skal studeres, minoritetsspråklige
foreldre i barnehagen (Thagaard, 2009). Ifølge Grønmo i Thagaard (2009) er
26