Last ned Maglios masteroppgave. - Universitetet i Stavanger

analysen. Foreldrene og barnas kultur ble forsterket i barnehagene ved at de feiret deres
nasjonaldag, satt opp flagget, hadde deres tradisjonelle matretter og musikk. Barnehagen viste
interesse for deres røtter og viste like mye både foreldrene og barna en grad av bekreftelse.
Ifølge Engen (1989) legger dette grunnlaget for perspektivutvidelse. I analysen av foreldrenes
stemmer får vi et solid innblikk i foreldrenes tanker om barnas sosialiseringsprosess i
skjæringspunktet mellom to kulturer. Foreldrene utrykker forståelse og aksept for barnas
sosialiseringsprosess i det norske samfunnet. De ønsker at barna skal lære språket, kulturen og
integreres inn i det norske samfunnet. De ser på det som en fordel for barna og deres fremtid.
Det er på bakgrunn av foreldrenes interesse for barnas fremtid at de har foretatt klassereisen
fra det kjente til det ukjente. De har fult interessefelleskap med barnehagen, men delvis
verdifellesskap. Det er klart at foreldrene møter noen utfordringer i forhold til ulike verdier og
normer, men de tilpasser seg for de har barnets beste interesse for fremtiden. Foreldrene
utrykker at barna deres er heldige som kan velge det beste fra to ”verdener”.
5.2 Barnehagens muligheter til å myndiggjøre minoritetsspråklige foreldre:
Muligheten og retten til å forstå, delta, si sin mening og tanker står i et direkte forhold til
språket. Ved hjelp av kommunikasjon blir vi delaktige og kan være i samspill med våre
medmennesker (Säljö, 2008). Säljö (2008) beskriver språkets funksjon todelt, språket som et
system og som menneskelig virksomhet i kommunikasjon der vi mennesker utveksler
informasjon med hverandre. Det er språkets kommunikative system som utgjør en viktig
komponent. Hva kan så barnehagen gjøre for å myndiggjøre minoritetsspråklige foreldre?
Basert på foreldrenes stemmer og erfaringer viser analysen at myndiggjøring av
minoritetsspråklige foreldre i barnehagene er mulig ved å anerkjenne deres språklige og
kulturelle kapital, som blir sett på som en ressurs av de ansatte. Foreldrenes språklige og
kulturelle kapitaler blir aktivt tatt i bruk i barnehagen ved å markere deres nasjonaldag, flagg,
mattradisjoner og språk. Foreldrene forteller om barnehagen som alltid inkluderer dem i
fellessammenkomster. Den ene moren forteller at barnehagen ”insisterer” på at de skal
komme, tar frem kalenderen og viser tidspunktet, de for også sønnen hennes til å oversette det
de sier. Barnehagene viser at de ser, hører, respekterer og forstår de minoritetsspråklige
foreldrene.
Når barnehagen viser foreldrenes røtter en form for status i form av at det er lærerikt,
spennende og nyttig vokser foreldrenes selvtillit og kan kompensere for utryggheten rundt det
norske språket. Når barnehagen anerkjenner foreldrenes sosial og kulturell kapital dannes det
76