Last ned Maglios masteroppgave. - Universitetet i Stavanger

tendenser der foreldrene forteller om opplevelser der de har opplevd ekskludering,
utestengelse og en del vonde følelser knyttet til barnehage og hjem samarbeidet. Det er rom
for mulighet, for at de minoritetsspråklige foreldrene blir myndiggjort i barnehagen, dette kan
vi se i analysen av foreldrenes stemmer der i de tilfellene foreldrene blir myndiggjort
anerkjennes de som kompetente voksne. Vi får høre to tilfeller der to mødrer opplever det
motsatte av myndiggjøring, påskefrokost episoden og garderobe situasjonen. Her blir
mødrene ikke sett, hørt, respektert eller forstått. Som nevnt tidligere i studien ble utvalget delt
inn i to grupper der de representerer to ulike kategorier. Tre foreldrepar har barn i barnehagen
nå og de tre andre foreldreparene hadde barn i barnehagen for ca 20 år siden. Det interessante
er at disse to gruppene viser ingen signifikante forskjeller i dataen da det verken fremkommer
noen tydelige eller store forskjeller.
Det er faktisk slik at det er barnehagens ansvar å bidra til å utjevne sosiale forskjeller og ha en
forebyggende funksjon (Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, 2006).
Barnehagen som en institusjon med mye kunnskap og fag skal kunne ta fatt i denne
problematikken og videreføre det til hele foreldregruppen. Slik jeg ser det er det et
fokusområde man stadig skal arbeide med i barnehagen, ikke et tema som varer kun i en
måned. Jeg kan prøve å forestille meg hvordan det må føles å være minoritetsspråklig foreldre
i godt voksen alder, bli utesteng og oppleve ekskludering foran ditt barn. Jeg vet av egen
erfaring fra mine foreldre og i fra informantenes historier at det gjør noe med deg som
foreldre, du føler deg mindre verdt og at du ikke strekker til som foreldre. Det er i forhold til
et fellesskap av individer at vi får vår sosiale betydning i et rom, hvilken sosial betydning får
de minoritetsspråklige foreldrene? Det sender ut signaler om ulikhet, ”oss” og ”dem” (Höem,
1992).
78