Last ned Maglios masteroppgave. - Universitetet i Stavanger

mellom barn, ansatte, foreldre, ulike yrkesgrupper, kommunale myndigheter og
interessegrupper. Dette samspillet er bestemt ut ifra de enkelte individenes bakgrunn og
interesser. Er det slik at voksne i barnehagen bevisst velger å omgås og danne relasjoner til
noen foreldre fremfor andre?
I arbeid med minoritetsspråklige foreldre og barn vil man sannsynligvis ha ulike verdier og
interesser, både kulturelt og sosialt. I integreringsprosessen, å sosialiseres inn i det norske
samfunnet og kultur, må man være var på å ikke skape verdi og interessekonflikt. Man kan i
verste fall risikere å få etablert psykologisk, sosialt og kulturell avstand og motsetninger
mellom barnet og hjemmet. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (2006)
understreker samarbeidet mellom barnehage og minoritetsspråklige foreldre: ”I møte med
foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at foreldrene
har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Å møte foreldre fra ulike kulturer
både innenfor det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt.
Dette forutsetter at personalet er bevisst og tydelige i egen yrkesrolle og trygge på egen
kompetanse” (Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver 2006: 14).
Alle barn og foreldre møter barnehagen med ulike forutsetninger og bakgrunn, noen vil møte
barnehagen med et annet morsmål, kultur og religion. Dette er viktig å ha i mente når man
arbeider med minoritetsspråklige barn og foreldre. Man må legge til rette for hvert individ slik
at alle skal kunne få best mulig læring og utvikling. I Thor Ola Engen`s bok (1989)
”Dobbelkvalifisering og kultursammenligning” beskriver han at et mønster som ofte kommer
til syne i barnehagen. Barn med foreldre fra høyere sosiale klasser møter barnehagen som
samsvarer relativt likt med hjemmemiljø og læringsmiljøet i barnehagen. Ofte er det disse
foreldrene som har det beste forholdet til pedagogisk leder/førskolelærer. Disse barna får et
forsterket utbytte i barnehagen. Derimot ser man at barn som kommer fra mindre
”ressurssterke” hjem, møter innholdet i barnehagen fjernere enn overnevnte. Dette er en
grunnleggende hindring for idealet om at barnehagen skal være for alle, og spesielt for dem
som trenger det mest (Engen, 1989). Man kan tenke seg at generelt sett vil minoritetsspråklige
barn og foreldre møte innholdet i barnehagen fjernere enn etnisk norske da man har ulike
verdier, normer og kultur.
Engen (1989) presenterer begrepet integrerende sosialisering som er prinsippet for
dobbelkvalifisering med innebygd kultursammenlikning i et sosialiseringsteoretisk
begrepsapparat. I integrerende sosialisering knyttes prosessen både språklig og
15