Last ned Maglios masteroppgave. - Universitetet i Stavanger

med utenlandsk opprinnelse sett på som minoriteter eller flerkulturelle? Har man barrierer
som ”vi” og ”de”? Alt kommer til om barnehagen har en ressursorientert tilnærming til
mangfold kontra problemorientert tilnærming. Det er ikke mulig å møte et individ på lik linje
hvis man allerede har plassert individet med en kollektiv etikett. Hvilke adgangskriterier og
utstøtningsmekanismer finnes i barnehagen har direkte sammenheng med de voksnes
holdninger og forståelse.
Kulturell kapital er ifølge Bourdieu selve adgangen til den dominerende kulturen gjennom
oppvekst og utdannelse, og her har man ulike kapitaltyper som språk, verdier, økonomi og
kunnskap. Sosial kapital er sosiale verdifulle forbindelser som familie, venner og tro.
Økonomisk kapital er materielle ressurser og kjennskap til de økonomiske spillereglene.
Symbolsk kapital er ikke en kapitalform for seg selv, men er kulturell, sosial og økonomisk
kapital samlet så langt det anerkjennes av samfunnets aktører. Kapitalformer er ikke
universelt gyldige ifølge Bourdieu. For at en kapitalform skal fungere som en maktform i et
samfunn må den vinne anerkjennelse (symbolsk kapital), (Gregersen & Mikkelsen, 2007).
Habitus begrepet står sentralt i Bourdieus teori om menneskelig handling og er Bourdieus
betegnelse for den sosiale historien innkorporert i den biologiske kropp. Med habitus mener
Bourdieu de sosiale og kulturelle erfaringene og verdiene vi tar med oss fra vi er små og som
er med på å forme oss til individene vi er. Det er menneskers ulike livsbaner gjennom ulike
kollektive og historiske sammenhenger som familie, utdannelse, bosted og miljø, arbeid og
lokalsamfunn. Vi utvikler oss gjennom individuelle, kollektive og samfunnsmessige forhold
(Gregersen & Mikkelsen, 2007). Habitus er selve prinsippet bak alle de menneskelige
handlingene som ikke er et resultat av det beviste og rasjonelle refleksjoner. Handlingene
oppstår av en pre bevisst praktisk sans som er utviklet på bakgrunn av erfaringene, som er
preget av våre spesifikke livsbaner gitt i spesifikke betingelser. Det er tregheten i sosial
praksis habitusbegrepet forsøker å forklare. Habitus er det som reproduserer verden og sin
egen posisjon i den sosiale verden, nettopp fordi det forekommer naturlig. Vi oppfatter
habitus som naturlig fordi det er overensstemmelse mellom den sosiale verdens objektive
struktur og aktørenes mentale og kroppslige strukturer som skapes i møte med verden.
Mennesker mestrer den verden de er en del av samtidig som de er begrenset av den, de kan
tyde deres verden, men ikke nødvendigvis gjennomskue den (Gregersen & Mikkelsen, 2007).
18