Last ned Maglios masteroppgave. - Universitetet i Stavanger

Foreldrenes ulike historier belyser deres reise fra et sosialt og kulturelt sted til et annet.
Historiene til foreldrene ovenfor er alle sammen ulike, men det er to ting som de har til felles.
Det ene er at en del av mødrene ikke arbeidet i hjemlandet på grunn av økonomien og
kvinnens rolle i samfunnet. Disse mødrene tar en klassereise ved å reise til Norge som er et
nytt sosialt og kulturelt sted. I tillegg tar de en reise inn i arbeidsmarkedet og arbeidslivet, alle
mødrene forteller at de begynte å jobbe når de kom til Norge i alt fra barnehage, sykehjem og
hotell. Jeg vil også beskrive mødrenes norskkurs som en form for reise inn i det norske
samfunnet. Denne reisen former og forandrer mødrene fra å ha vært hjemmeværende kvinner
til å være arbeidskvinner. Slik som Trondman (1994) sier gjenspeiler begrepet klassereise det
å måtte forholde seg til to ulike kulturer, noe som alle foreldrene i utvalget har vært igjennom,
og enda gjør. Det andre som foreldrene har til felles er den ”omvendte klassereisen”. De
forteller om gode utdanninger som business administrator, pressesekretær og regnskaps
studier fra hjemlandet der de arbeidet i gode firmaer. De arbeidet i energiselskaper,
forsikringsfirmaer og i hjerte-kar feltet. Den ene faren forteller at han gikk hver dag på jobb i
dress, til å måtte klippe gress og jobbe i en fiskefabrikk her i Norge. De to andre mødrene har
enda ikke skaffet seg jobber, da språket begrenser dem i å kunne arbeide med det de er
utdannet som. Da jeg var hjemme hos en av mødrene for å levere dagboken fortalte hun meg
at hun ”måtte vel bare nøye seg med å arbeide i en barnehage som assistent”, hun mente det
var umulig å kunne arbeide med noe innenfor utdanningen sin her på grunn av språkets
begrensninger. Trondman (1994) sier at klassereisen setter dype spor i et menneskets indre
subjektive virkelighet, altså foreldrenes egen selvforståelse og selvoppfatning. Det å måtte ta
en klassereise nedover i samfunnets hierarki fra å ha en god utdanning og en jobb der du går i
dress hver dag til å måtte arbeide som renholder, gressklipper eller i en fiskefabrikk må uten
tvil gjøre noe med ens selvbilde, som den ene faren forteller var det sjokkerende for han. Alle
foreldrene i utvalget har reist fra deres oppvekstmiljø til å integreres i nye sammenhenger. De
har reist med drømmen om det bedre livet, men blitt møtt med å måtte reise nedover i
arbeidsmarkedet. Wennerström (2003) sier det at å ta en klassereise, å forflytte seg fra et sted
til et annet sted burde være en gladelig forandring uten å medføre ”spesielle” vansker.
Dessverre er det ikke slik, dette belyses i foreldrenes historier. Det er de sosiale vilkårene i
samfunnet og menneskene som gjør det umulig, det er hierarkier av makt, status, påvirkning
og omdømme.
48