Last ned Maglios masteroppgave. - Universitetet i Stavanger

ønsker og ambisjoner for barna og ser på skole og utdanning som muligheter til et bedre liv og
fremtid. Foreldrene forteller at de har kjempet for at barna skal holde seg på rett spor, ha
ambisjoner og innsatsvilje til å lykkes. Det er pågrunn av barnas mulighet til en bedre fremtid
at foreldrene har tatt klassereisen.
Utfordringene knyttet til å være foreldre mellom to kulturer er mange. Vi kan høre foreldrene
forteller om utfordringer knyttet til synet på barn, barndom og oppdragelsen. En del av
foreldrene forteller at i begynnelsen av deres liv her i Norge opplevde de en form for
hjelpeløshet ovenfor oppdragelsen av barna i forhold til deres tradisjoner, kontekst og
samfunn. Men med tiden har de tilpasset seg og har forståelse for at barna er blitt sosialisert i
et annet samfunn enn dem selv. De møter også utfordringer knyttet til dem selv personlig som
at de ikke helt passer inn og dette får de bekreftet ved utestengelse og ekskludering av de
andre foreldrene i barnehagen. De uttrykker bekymringer for at barna skal oppleve rasisme og
mobbing på grunn av hud- og hårfarge. Å være foreldre i mellom den latinske og den norske
kulturen er ikke en dans på roser, men foreldrerollen er ikke enkel uansett om man er norsk,
chilensk, afrikansk, dansk eller polsk. Å være foreldre er en de tøffeste oppgavene i livet der
man ikke har fasitsvar eller en oppskrift man kan følge. Som foreldre må man prøve seg frem
og feile. Likevel står minoritetsspråklige foreldre ovenfor en dobbel så hard oppgave.
Foreldrene bærer med seg i sin habitus den latinske kulturen, mens barna bærer med seg
begge to, i større grad den norske kulturen da den blir forsterket gjennom barnehage, skole og
venner. I Følge Bourdieu (1930-2002) er habitus betegnelsen for den sosiale historien
innkorporert i den biologiske kropp til hvert menneske. Det er de sosiale og kulturelle
erfaringene og verdiene vi tar med oss fra fødselen av og som former oss til de individene vi
er. Habitus er et sett av sosiale skapte disposisjoner, vi utvikler oss gjennom individuelle,
kollektive og samfunnsmessige forhold (Gregersen & Mikkelsen, 2007). Foreldrene har en
annen habitus enn norske foreldre. I tillegg har de minoritetsspråklige foreldrene utviklet seg
gjennom andre samfunnsmessige forhold. Habitus er innvevd i oss alle og er selve prinsippet
handlingene våre er basert på. Ved å arbeide med en integrerende sosialiserende (Engen,
1989) tankegang og arbeidsmetode i samarbeid med minoritetsspråklige foreldre kan man ved
hjelp av perspektivutvidelse endre ens habitus ved nye erfaringer og opplevelser.
Foreldrene uttrykker at de møter som foreldre utfordringer knyttet til ungdomsårene, det med
å ønske å være selvstendig i en ung alder og drikkekulturen som dessverre starter i en veldig
ung alder i Norge. Likevel ser foreldrene ikke på dette som en kulturell konflikt, men mer
73