Last ned Maglios masteroppgave. - Universitetet i Stavanger

at de sosiale betingelsene mennesker har er avgjørende for hvordan man oppfatter seg selv og
handler i verden (Gregersen & Mikkelsen, 2007). Minoritetsspråklige foreldre kan føle seg
mindre verdt og lite ressurssterke når de ikke er i stand til å kommunisere og samhandle med
verken de ansatte eller de andre foreldrene på grunn av språkets begrensninger. Foreldrene gir
inntrykk av at flertallet av de ansatte i de ulike barnehagene ikke lar språket være en hindring
og kommuniserer med foreldrene på tross av foreldrenes språklig kompetanse. Det er en mor
som forteller en episode der pedagogiskleder på avdelingen anvender språket som makt i en
garderobesituasjon. I Følge Bourdieu (1930-2002) har alle samfunn sine adgangskriterier og
utstøtningsmekanismer, aktørene i disse samfunnene sin sammensetning av økonomisk,
kulturell og sosial kapital er avgjørende for adgang og betydningen man får i det spesifikke
samfunnet (Gregersen & Mikkelsen, 2007). Da er det nødvendig å spørre hvilke type
økonomisk, sosial og kulturell kapital som anses i barnehagen av betydning og som en
ressurs? Er det en form for makt å være etnisk norsk og snakke flytende norsk i motsetning til
nytilkomne minoritetsspråklige foreldre som ikke behersker språket? En av foreldrene i
utvalget forteller at hun har lagt merke til at mennesker med Latin Amerikansk opprinnelse
blir bedre mottatt enn grupper fra Midtøsten. Og mer enn en av mødrene uttrykker en lettelse
over at det ikke er så store ulikheter fra å være Latin Amerikansk og norsk i forhold til
muslimer og nordmenn. En del av foreldrene uttrykker utfordringer i barnehagen knyttet opp
mot foreldregruppen, her er det vanskelig å få kontakt og man opplever grupperinger,
utestengelse og ensomhet. Slike sosiale relasjoner kan være ”usynlige for øyet” i
barnehagehverdagen, men i høy grad regulerer de den sosiale praksisen blant foreldregruppen.
Det er mekanismer som man gjerne ikke ser så tydelig og ikke tenker noe særlig over, men
når man er den som møter disse utstøtningsmekanismene er de ikke noe ”usynlige”. Muligens
noen av de norske foreldrene anser minoritetsspråklige foreldrene som ”ressurssvake” og som
ikke har en verdig sosial og kulturell kapital til å få innpass i gruppen?
Både de ansatte og de andre foreldrene i barnehagen kan gi uttrykk for fordommer og
holdninger om at minoritetsspråklige foreldre er ”ressurssvake”. En stor del av foreldrene i
utvalget er mennesker med gode utdanninger fra hjemlandet. De har verdig sosial, kulturell og
økonomisk kapital som har fungert som maktformer i deres hjemland. Jeg snakker her om
klassereise, alle foreldrene i utvalget har tatt en klassereise. Denne klassereisen er en del av
dem og den påvirker barnas fremtid. Ifølge Trondman (1994) innebærer klassereise å måtte
leve i to verdener. Trondman (1994) understreker at man aldri klarer å rive seg helt løst fra
den gamle verden og heller aldri leve seg helt inn i den nye verden, en havner litt mellom
71