Last ned Maglios masteroppgave. - Universitetet i Stavanger

isikoen er den eneste løsningen å kvalifisere min egen subjektivitet i tidligere teori med en
bred inngang og med brede ”briller”. Jeg har aktivt tatt i bruk ulike teoretiske perspektiver.
Min subjektivitet er en form for styrke, det er engasjementet, drivkraften og motivasjonen i
forskningsprosessen. Med styrke mener jeg at studien er knyttet til et felt jeg kjenner godt til
og muligheten for dialog med de minoritetsspråklige foreldreparene som har deltatt i studien.
Jeg ønsker å belyse sentrale temaer som kultur, språk, utdanning, integrering, ekskludering,
sosialisering og ambisjoner/drømmer. Hensikten med studien er også å eventuelt avdekke og
oppdage ”usynlige” prosesser i barnehagehverdagen i interaksjonen mellom foreldre, ansatte
og barn. Maktrelasjoner som påvirker hvordan man oppfatter og behandler andre mennesker
som er ulike enn oss selv. Jeg har selv opplevd situasjoner der jeg har følt meg behandlet
annerledes på grunn av min bakgrunn, men det er nettopp dette som har inspirert og motiverer
meg i forskningsprosessen.
I løpet av forskningsprosessen har jeg reflekter nøye over anonymisering og konfidensialitet
av utvalget. All forskningsmaterialet er anonymisert og informantene nevnes ikke ved navn i
studien. Forhold som alder og navn er tatt bort, personens kjønn, etnisitet og antall barn er tatt
med. Kjønnsaspektet er en sentral dimensjon i analysen i forhold til tematikken klassereise
der mødrenes rolle er av betydning. I tillegg er de fire første spørsmålene i intervjuguiden om
foreldrenes bakgrunn, dette fordi at foreldrene er de første signifikante personene i barnas liv
der deres bakgrunn og historie påvirker barnas sosialisering, identitet og fremtid. Dette er
foreldrepar som tilhører det latinamerikanske miljøet i Rogaland som ikke er spesielt stort. På
bakgrunn av dette har jeg vært ekstrem påpasselig med å ikke gi for mange detaljer om
utvalget, loggbøkene og intervjuene.
Refleksjoner om rollen som forsker i møte med foreldrene har også vært en runde jeg har gått
med meg selv. Ifølge Thagaard (2009) er forskerens innvirkning på det som studeres direkte
knyttet til den posisjonen man har i forhold til informantene. Ytre kjennetegn som kjønn,
alder og i dette tilfellet opprinnelse, vil ha betydning for hvordan jeg som forsker oppfattes av
foreldrene. Det er på bakgrunn av Thagaard (2009) at jeg bevisst ikke har rekruttert utvalget
gjennom barnehager i distriktet. Ved å ha rekruttert informantene gjennom ulike barnehager
ville de mest sannsynlig sett på meg som en ”representant” av barnehagen og det ville ha
påvirket svarene. Det at jeg er spansktalende vil ha betydning for den informasjonen jeg får av
foreldrene, vi stiller da på lik linje som minoritetsspråklige og kan forstå hverandres
opplevelser, ikke minst deler vi morsmålet. Jeg deler ikke erfaringene av å være
minoritetsspråklige foreldre, men jeg har erfaringer av å være datter til minoritetsspråklige
37