Last ned Maglios masteroppgave. - Universitetet i Stavanger

”koder”. De forteller at hun er fri til å velge og at deres barn er heldige som kan ta det beste
med seg ifra begge kulturene. Mødrene uttrykker særlig en forståelse for at barna er blitt
fornorsket og at de har enn annen kultur, meninger, holdninger og væremåte. Dette aksepterer
de og ser på som en fordel for barnas fremtid. De har forståelse for at barna har blitt sosialisert
inn i det norske samfunnet via barnehagen, skolen og venner, dermed er barna blitt mer
”norske” enn kun Chilenske, Colombianske og Mexicanske. Engens (1989) begrep
integrerende sosialisering kan man se mye av i foreldrenes holdninger. Foreldrene har
forståelse for at barna integreres i det nye samfunnet både rent språklig sett, men også tilegner
seg de norske verdiene, normer og tankegang. De fleste barna kom hit i en alder av 1- 4 år, da
gjennomgår de en resosialisering av den primære sosialiseringen. I integrerende sosialisering
er det fullt interessefellesskap mellom barnehage og hjem samt delvis verdifellesskap mellom
barnehage og hjem. Foreldre i utvalget forteller at de var veldig fornøyde med barnehagene
fordi at de kunne se at barna deres lærte språket, sosialiserte seg med norske barn og kom
hjem med nye læringserfaringer. Foreldrene var interessert i at barna skulle lære språket og
sosialisere seg inn i det norske samfunnet, noe som også er en gjensidig interesse fra
barnehagenes side. I analysen kan man se at foreldrene forteller om stoltheten de følte når
barna snakket norsk, lærte å være selvstendig i form av å kle på seg selv, drive med kunst og
håndverk og være ute i all slags vær. Det er delvis verdifellesskap mellom barnehagen og
foreldrene da de bærer med seg verdier ifra hjemlandets kultur som ikke er helt lik de norske
verdiene. Foreldrene forteller om utfordringer knyttet til kjønnsroller, som den ene moren som
ikke liker at gutten hennes lager og går med smykker i barnehagen. Selvstendigheten som
jenter har her i Norge i en veldig ung alder har vært en utfordring for foreldrene i
oppdragelsen. Verdiene, synet og respekten man har for naturen, de eldre og lærere er ulik fra
den Latin Amerikanske og den norske kulturen. Det nære familiebåndet som de ikke finner
her i Norden like sterkt som i Sør-Amerika oppleves som at nordmenn er kalde. Også
skolesystemet er annerledes enn i deres hjemland med tanke på karaktersystemet og kravene
som barna blir presentert for. I begynnelsen var dette vanskelig for foreldrene, at barna skulle
vokse opp med andre verdier, men med tiden har foreldrene tilpasset seg og forstår at barna
har mange av de norske verdiene og holdningene. En mødrene forteller at hun forventet at
sønnen hennes skulle oppføre seg etter den Chilenske oppdragelsen og prinsippene under
hennes tak.
Ifølge Engen (1989) er resultatet av integrerende sosialisering at tidligere sosialisering
forsterkes, samtidig som ny sosialisering foregår. Dette kan vi høre foreldrene forteller om i
75