Last ned Maglios masteroppgave. - Universitetet i Stavanger

arken og veden. De fleste foreldrene har dessverre opplevd en nedover klassereise som
Trondman (1994) kaller for en ”omvendt klassereise”. Foreldrene har reist nedover i
samfunnets hierarki, fra å være kontormann til å male hus her i Norge. Dette bærer foreldrene
med seg og det påvirker deres selvbilde, hvis de i tillegg blir møtt med at deres kapitalformer
er lite verdt påvirker det dem som foreldre i barnehagen. Foreldrerollen blir påvirket av
hvordan foreldrene opplever at de blir møtt og oppfattet av dem rundt seg i barnehagen, det
har en påvirkning på hvordan de selv ser og oppfatter seg selv som individ. Foreldrene
uttrykker at de ser på det som en ressurs å kunne lære et nytt språk og at ved å lære seg norsk
kan de integrere seg i det norske samfunnet og sosialisere seg med nordmenn. Ved å lære
språket lærer de å forstå det norske samfunnet og den norske mentaliteten, eller som en mor
sier ”de sosiale kodene som fungerer i det norske systemet”. Morsmålet er en faktor som de
ser på som en viktig ressurs både for dem selv og for barnas fremtid, de verdsetter morsmålet
høyt og anser det som verdig kapital i møte med Norge. I utvalget var foreldrene delt inn i to
grupper, de som har bodd her i ca. 20-25 år og som tidligere har hatt barn i barnehagen og de
som kun har bodd her i ca. 5 år og har barn i barnehagen nå. Ut ifra funnene kan man
konkludere med at språket er en like viktig faktor for inkludering og integrering i dag som 20
år siden.
Funnene av analysen indikerer på at det er utfordrende å være minoritetsspråklig foreldre i
dagens barnehage. Språket er den mest utfordrende delen av integreringsprosessen for
foreldrene, språket gir oss mennesker makt til å kunne delta, utrykke meninger og gjøre oss
forstått. I tillegg møter foreldrene daglig utfordringen av å være i ”innträdeprocessen”
(Trondman, 1994) der deres verden møter den nye verden daglig. I denne prosessen finner
foreldrene seg i å undre over ”hvem er jeg”, en identitetssøkende og integrerende prosess.
Fra barnehagens side er språkdelen en av de mest utfordrende faktorene i samarbeid med
minoritetsspråklige foreldre. Ofte kan det være at foreldrene ikke kan verken norsk eller
engelsk, i tillegg er det ikke alltid at barnehagene får tak i morsmålsassistenter som utgjør en
ressurs både for barna, foreldre og barnehagen.
5.1a Minoritetsspråklige foreldre i skjæringspunktet mellom to kulturer:
Analysen viser at foreldrene tåler mye for barnas fremtid, de forteller om utfordringen knyttet
til det å ha reist fra hjemlandet til det nye ukjente Norge. Det er håpet og drømmen om at
barna skal få en bedre fremtid som får dem til å kjempe, holde hodet høyt og ikke gi opp når
man møter de tøffe motbakkene med skam, utestengelse og tristhet. Foreldrene har drømmer,
72