Last ned Maglios masteroppgave. - Universitetet i Stavanger

oppleve frustrasjon og begrensning av å ikke kunne uttrykke seg og delta i samspill med andre
voksne i barnehagen. Ifølge Säljö er ”det menneskelige språket en unik og uendelig rik
komponent for å skape og kommunisere kunnskap” (Säljö, 2008: 36). Det er gjennom språket
vi lærer hva som er verdifullt, interessant og blir delaktige.
Bourdieu understreker at språk er makt i vårt moderne samfunn. For å kunne samhandle må
man mestre de språklige og kulturelle kodene. Det er gjennom språket vi innhenter
informasjon og klarer å holde oss informert (Gregersen & Mikkelsen, 2007). Dette er absolutt
konkret i forhold til minoritetsspråklige foreldre som har et annet morsmål, andre kulturelle
verdier og kulturell kapital som muligens ikke stemmer fullt overens med det norske
samfunnet. Gjennom språket kan man skape avmakt. Hvordan barnehagen forstår og ser
betydningen av morsmål vil ha en avgjørende betydning for opplevelsen av å ha et annet
morsmål. Man må møte foreldre og barn med et annet morsmål med respekt, deres språk er
like viktig og verdifullt som det Norske språket. Språket vårt henger sammen med vår
selvoppfatning og identitetsutvikling. Lar man språket bli et hinder for kommunikasjon og
relasjonsbygging er risikoen stor for at både foreldre og barn kjenner seg utenfor og mindre
verdt.
2.7 Minoritetsspråklige foreldres drømmer:
Bakken (2003) har ut ifra hans studier og tematikk om minoritetsspråklige ungdoms frafall i
videregående skole utviklet optimismehypotesen, som er en motstand til Bourdieu sin
reproduksjonshypotese. Ifølge Bakken (2003) fokuserer reproduksjonshypotesen på ulempene
ved å ha minoritetsbakgrunn, mens optimismehypotesen representerer en annen tilnærming.
Med optimismehypotesen argumenteres det for at språklige, kulturelle og sosioøkonomiske
barrierer som en del minoriteter står overfor kan påvirke elevene til å møte
utdanningssystemet med optimisme, og en sterk trang til å overkomme utfordringene. En av
kildene til minoritetsspråklige ungdoms motivasjon i følge optimismehypotesen knyttes opp
til foreldrenes forventinger og ambisjoner. Utgangspunktet for immigrasjon er ofte drømmen
om bedre kår for en selv og ens barn. Foreldre som immigrerer til Norge har som regel ikke
fått eller vil få realisert sine drømmer og ambisjoner, verken i hjemlandet eller i det nye
landet. Som regel vil minoritetsspråklige foreldre overføre drømmen om det ”bedre liv” i det
nye landet over til barna. Utdanning fremstår som en utvei til sosial mobilitet, økonomisk og
materiell trygghet.
20