Last ned Maglios masteroppgave. - Universitetet i Stavanger
Last ned Maglios masteroppgave. - Universitetet i Stavanger
Last ned Maglios masteroppgave. - Universitetet i Stavanger
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
som en utfordring av det å være foreldre. En mor sier at hvis noe er normalt her, men ikke er<br />
normalt for enn selv som person, så er det simpelthen ikke normalt. Ut ifra analysens funn<br />
tyder det på at det er mer av en utfordring for foreldrene å være i mellom to kulturer enn<br />
barna. De fleste av barna kommer til Norge i en alder av 1-4 år og blir automatisk sosialisert<br />
inn i det norske samfunnet gjennom barnehage, skole, venner og nærmiljø. De kjenner ikke så<br />
mye til det som er i hjemlandet bortsett fra det foreldrene forteller og kulturen som<br />
opprettholdes i hjemmet av foreldre. For foreldrene er det tvert imot, de kjenner til kulturen,<br />
samfunnet og tradisjonene fra hjemlandet, slik som den ene moren sier ”hvordan systemet og<br />
kodene til det systemet fungerer”, dette er innkorporert i deres habitus.<br />
Å være foreldre i skjæringspunktet mellom to kulturer bringer med seg sine utfordringer.<br />
Foreldrenes stemmer er med på å gi oss et innblikk i hvordan de som foreldre opplever det å<br />
være i skjæringspunktet mellom to kulturer. Foreldrene uttrykker utfordringer som kan ses i<br />
sammenheng med Trondmans (1994) tredje mellommenneskelige prosess, ”Två världra, en<br />
människa”. Foreldrenes klassereise er gjort og de har tilpasset seg det norske samfunnet, de<br />
er forsont og innforstått med at både de selv og barna ”tilhører” to ulike ”verdener”. Det er<br />
ingen vei tilbake da klassereisen er fullført, utfordringen som foreldrene møter her er å finne<br />
balansen med å ”tilhøre” to ”verdener”. I analysen utrykker mødrene for at det ikke finnes<br />
kulturelle konflikter for dem, men generelle konflikter som alle foreldre møter. Hadde det<br />
vært kulturelle konflikter, hadde det resultert i en hindring for kommunikasjon og manglende<br />
møtepunkter. Analysen forteller oss at dette er reflekterte foreldre med mye interesse i barnas<br />
fremtid, likevel bærer de med seg en del bekymringer knyttet til det å være<br />
minoritetsspråklige foreldre i skjæringspunktet mellom to kulturer. I følge Trondman (1994)<br />
blir man som reisende aldri helt 100 % integrerte medlemmer, man må resonere seg med å<br />
være ”både – og”. Det er her utfordringen i skjæringspunktet mellom to kulturer som<br />
minoritetsspråklige foreldre ligger. Det er to ulike sett av verdier som settes opp mot<br />
hverandre for foreldrene, et sett av verdier og normer som er viktige i deres kultur og et sett<br />
av verdier og normer som er viktige i det norske samfunnet (Ohna, 2001).<br />
5.1b Barnas sosialiseringsprosess i skjæringspunktet mellom to kulturer.<br />
Foreldrene i studien uttrykker viktigheten av at barna kjenner til sine røtter ifra hjemlandet.<br />
De legger stor vekt i at barna kan snakke spansk slik at de er i stand til å kommunisere med<br />
familien i hjemlandet. Et foreldrepar forteller om datteren deres på 5 år som er veldig bevisst<br />
på at hun er tokulturell, har to ulike språk, ulik mat og at datteren forstår kulturenes ulike<br />
74