Last ned Maglios masteroppgave. - Universitetet i Stavanger

vil innhentes navn, alder og opprinnelse. Alle opplysninger som direkte eller indirekte kan
knyttes opp mot de enkeltpersonene i utvalget skal anonymiseres og prosjektet er meldt inn til
NSD (Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste), (Vedlegg 1). Man kan ikke starte et
forskningsprosjekt uten å ha informantenes informerte samtykke, alle informantene er
informert om selve studien og om hva deltakelse i studien innebærer. De har til enhver tid rett
til å avbryte sin deltakelse, uten at det fører til negative konsekvenser (Thagaard, 2009).
Kravet om konfidensialitet innebærer at forskningsmaterialet anonymiseres og oppbevares på
et trygt sted. Dette for å ivareta informantenes og respekten for deres privatliv. Forskeren har
et ansvar for å beskytte deres integritet og at det ikke forekommer negative konsekvenser av å
delta i prosjektet.
3.3 Utvalget:
Studiens formål er å få tak i stemmene til minoritetsspråklige foreldre i barnehagen. Slik falt
det naturlig å ha et begrenset utvalg hvor foreldreparene kan gi gyldig og pålitelig
informasjon for å kunne besvare og belyse studiens forskningsspørsmål. Utvalget består av 6
minoritetsspråklige foreldrepar (spansktalende og over 18 år) med barn i barnehage.
Størrelsen på utvalget er basert på at de kun skal representere to kategorier i forhold til
studiens formål, de skal være minoritetsspråklige foreldre (spansk talende) med barn i
barnehagen. Dette er et strategisk utvalg, informantene har egenskaper og kvalifikasjoner som
er strategiske i forhold til studiens forskningsspørsmål og det teoretiske perspektivet.
Samtidig er utvalget i denne studien et tilgjengelighetsutvalg. Utvalget er strategisk ved at de
representerer relevante egenskaper for studiens formål, men selve fremgangsmåten for å velge
ut informantene er basert på tilgjengelighet (Thagaard, 2009).
Begrunnelsen for at utvalget skulle være spansktalende er fordi at jeg selv er spansktalende og
ser på dette som både en ressurs og et verktøy. Ved å kommunisere på et felles språk, spansk
som er både morsmålet til foreldrene og meg, vil jeg oppnå en bedre kommunikasjon og
samhandling, enn hvis det skulle ha foregått på norsk, som er foreldrenes andrespråk. Dette
begrunnes også med at ved å uttrykke seg på sitt språk under intervjuene og la dem skrive på
spansk i loggbøkene, vil jeg komme foreldrene nært. Intervju som metode egner seg utmerket
til å få informasjon om personers opplevelser, synspunkter og selvforståelse. Informantene vil
fortelle deres opplevelse av deres livssituasjon og erfaringer (Thagaard, 2009). Morsmål er
nært knyttet til våre følelser og identitet. Ofte er det slik at språket man lærer senere i livet
(andrespråket) føles kaldere, fattigere og mindre nyansert. Andrespråket går ikke like dypt i
personligheten og påvirker ikke oss like sterkt som morsmålet. Morsmålet er følelsesspråket
29