Last ned Maglios masteroppgave. - Universitetet i Stavanger

”Mer avgjørende er de ambisjoner foreldrene har på barnas vegne og den måten foreldrene
involverer seg i de unges skolearbeid” (Bakken, 2003: 15). Hvilke tanker foreldrene har om
barnas fremtid i forhold til utdanning, ambisjoner og mål for barna viser seg å ha mye å si for
minoritetsspråklige barn og ungdom. Foreldrene har en sterk vilje og pågangsmot som de
viderefører barna, viljen til å forbedre ens livssituasjon overføres via holdninger,
forventninger og høye mål. Disse forventningene blir reelle og effektive i det barna er klar
over hva foreldrene har gitt avkall på og gått igjennom for å komme til det nye landet, for å gi
barna en bedre fremtid og livssituasjon som ikke var mulig i hjemlandet. Ifølge
optimismehypotesen er det dette som driver og motiverer minoritetsspråklige ungdom i
”motbakkene”. Foreldrenes erkjennelse av at utdanning er viktig for barnas muligheter senere
i livet, er en meget viktig faktor (Bakken, 2003).
Reproduksjonshypotesen bygger på reproduksjonsteoriene der skolen ses på som en
ulikhetsskapende institusjon som reproduserer sosial ulikhet fra foreldre til barn. Ifølge
reproduksjonshypotesen er vinnerne de som vokser opp i familier som er nokså ”skole-lik”
(Bakken, 2003). Minoritetsspråklige familier vil oppleve større avstand til skolens
dominerende kultur både språklig, kulturelt og sosioøkonomisk. Barnehagen må vise
minoritetsspråklige foreldrene at de har verdige ressurser for barnas utvikling og læring. Alle
foreldre kommer til barnehagen med ønske om gode oppvekstmuligheter for barna sine. I
sammenheng med Bakkens optimismehypotese og foreldrenes videreføring av deres ”tapte
drømmer” vil jeg knytte inn tematikken klassereise og sosialmobilitet.
2.8 Klassereise og sosial mobilitet, minoritetsspråklige foreldres reise:
Mats Trondman og hans klassereiseteori kan ses i sammenheng med Bakkens
optimismehypotese. I sin studie ”Bilden av en klassresa- sexton arbetarklassbarn på väg till
och i högskolan” (1994) tar Trondman opp klassereisetematikken. Begrepet klassereise
antyder og beskriver en ”reise” fra et sosial og kulturelt sted til et annet, altså sosial mobilitet.
Begrepet er ikke nøytralt da det beskriver samfunnet oppdelt inn i ”klasser” og at livet kan ses
på som en reise (Trondman, 1994). Klassereisen er ikke bare et spørsmål om en individs reise
fra en ytre objektiv verden over til en annen, reisen setter dype spor i den reisendes egen indre
subjektive virkelighet. Det vil si i individenes egen selvforståelse og selvoppfatning, ikke
minst deres eksistensielle opplevelsesverden (Trondman, 1994). Begrepet klassereise
gjenspeiler det å forholde seg til to ulike ”klasser” og kulturer. Dette er noe som er konkret i
forhold til minoritetsspråklige foreldre og barn i forhold til å måtte forholde seg til to ulike
kulturer og verdener. Begrepet gjenspeiler også et ønske og en vilje om noe annerledes, en
21