Last ned Maglios masteroppgave. - Universitetet i Stavanger

og man er mer seg selv ved å anvende sitt morsmål (Høigård, 2006). Språket binder identitet,
kultur og følelser sammen. Jeg ønsker med denne studien å få frem stemmene til
minoritetsspråklige foreldre om viktige prosesser som sosialisering, inkludering, språk, kultur
og fremtidsplaner, dermed er alle intervjuene på spansk. På bakgrunn av dette ble valget om 6
foreldrepar, med et mindre utvalgt er det mulig å gjennomføre dyptpløyende analyser
(Thagaard, 2009).
3.3.1 Rekruttering av utvalget:
Det var en utfordrene prosess å rekruttere foreldreparene og å finne et mellomledd som
kontaktperson. Dermed innhentet jeg hjelp fra en mellom person som har tilknytning til en
menighet der flertallet består av Sør-Amerikanske medlemmer. Slik ble førstegangskontakten
mellom prosjektet og utvalget opprettet. Det ble gitt samtykkeerklæring (Vedlegg 7 og 8) og
informasjonsskriv (Vedlegg 5 og 6), foreldreparene som ønsket å delta kontaktet meg, og vi
avtalte tid og sted for møte. Dette blir ofte betegnet som snøballmetoden da man først
kontakter noen personer som har adgang til feltet man er interessert i som videreformidler og
kontakter andre relevante personer for studiens formål. Et problem med snøballmetoden er at
utvalget kan bestå av personer innenfor samme nettverk og miljø (Thagaard, 2009). All
utlevering og innsamling av dagbøkene og fullføring av intervjuene var ferdig i løpet av andre
uke i mai.
3.3.2 Beskrivelse av utvalget:
Utvalget består av seks foreldrepar fra Sør-Amerika. Etter samråd med veileder ble vi enige
om å dele utvalget inn i to ”grupper”. Grunnen til at utvalget ble delt inn i to ”grupper” var
først og fremst på grunn av utfordringen i å få tak i nok spansktalende foreldre med barn i
barnehagen. Dermed er det to kategorier i utvalget, tre foreldrepar som har barn i barnehagen
nå og som har bodd i Norge fra 2-10 år. De tre andre foreldreparene har vært bosatt i Norge i
ca 25 år og har voksne barn som tidligere har gått i barnehagen. De seks foreldreparene
representerer variasjon i forhold til alder, kjønn, etnisitet, historie og utdanning. Blant
foreldreparene er noen høyt utdannede og har vært nødt til å ta en ”omvendt klassereise” her i
Norge. Det interessante med å dele inn utvalget i disse to kategoriene er å se om det er de
samme faktorene for integrering som fantes for 25 år siden finnes i barnehagen i dag. Ved å
ha foreldre som presenterer to ulike tidsperioder, 80-tallet og årtusenskriftet 2000 kan jeg ved
hjelp av teori og data avdekke om de samme utfordringene og mekanismene for inkludering,
kommunisering og forståelse blant etnisk norske og minoritetsspråklige er like aktuelle i
dagens barnehage som for 20 år siden. Jeg kan da sammenholde data fra minoritetsspråklige
30