Last ned Maglios masteroppgave. - Universitetet i Stavanger

More documents

Recommendations

Info

Mamma sin historie, integreringsprosessen i det norske utdanningssystemet: Når jeg kom til Norge slo det meg at utdanningssystemet var veldig ulikt det i Chile. Her var utdanningen gratis, barnehagen var ikke et privilegium for de få med god økonomi slik som det var i mitt land. Barnehage var svært dyrt, derfor hadde ikke mine andre barn muligheten til å gå i barnehagen. Det var heller ikke vanlig at barna gikk i barnehage, siden det var kun et par år siden barnehagen ble opprettet. Å få barnehageplass for min datter Daniella var en glede, selv om jeg måtte ha en tolk til stede følte jeg meg glad, jeg la merke til at dette var veldig nyttig for min datter. De lærte henne å være selvstedig, kle seg, spise og ved å gå i barnehagen ble hun sosial og fikk en utadvendt personlighet. Hennes andre etappe var steget over til skolen, hun gledet seg og vi som foreldre også. Hun snakket norsk og hun var integrert i samfunnet i den forstand at hun hadde norske venninner og deltok i alle skoleaktivitetene. Jeg deltok på alle foreldremøtene, juleaktivitetene og jeg følte meg lykkelig. Men en gang var det en norsk mor som kritiserte min norskkunnskap. Fra den dagen av ble jeg frustrert og det endret meg. Når jeg gikk på foreldremøtene etter den episoden snakket jeg ikke lenger og dermed endte det opp med at jeg ikke deltok like ofte som før. Ungdomsskolen var den tøffeste perioden da vi følte oss forskjellsbehandlet av klasseforstanderen hun hadde i disse tre årene. På foreldremøtene hadde hun lite respekt ovenfor meg da hun snakket <strong>ned</strong>latende om min datter. Det var min datter som gjorde alt det galne og var uhøflig i følge lærerinnen. I bunn og grunn var det en prøvelse å gå på de foreldremøtene. Lærerinnen pleide å si til meg at min datter kom aldri til å lykkes, at jeg ikke skulle drømme om at hun skulle være en profesjonell kvinne. Fra den stunden av bestemte vi oss for at vi skulle vise henne at vi kunne lykkes med våre drømmer. Hennes tredje etappe, nå på videregående skole var bedre for oss alle. Her fant hun mer støtte i hennes lærere og medstudenter. Jeg kunne se hun kom glad hjem og hun ønsket å fortsette skolegangen. Alltid med vår støtte. Vi sa at hun ikke skulle bli lik sine foreldre. Hennes fjerde etappe gjorde oss veldig lykkelig da hun fikk studieplass ved universitetet og ble ferdig utdannet som førskolelærer. Det var en stor glede å se henne med sin tittel etter alt strevet og at hun ønsket å fortsette fremover. Det er en fryd å se at både våre og hennes drømmer har gått opp i oppfyllelse. Mitt hjerte er lykkelig av å se min datter lykkes på tross av at vi møtet et veldig lukket samfunn, i mange tilfeller intolerant ovenfor mennesker av ulik opprinnelse. Mamma. 5
1.0 Innledning: Innledningsvis presenteres bakgrunn for valg av oppgave, studiens tematikk og studiens forskningsspørsmål. Jeg vil også belyse tematikkens aktualitet i dagens samfunn. Til slutt vil jeg presentere oppgavens struktur og oppbygging. Jeg har gått ut over oppgavens omfang i forhold til sidetallsrammen, dette for å få frem og belyse foreldrenes stemmer i form av spanske fotnoter i analysen. 1.1 Bakgrunn og aktualitet: Som sagt i forordet er interessen for tematikken ”minoritetsspråklige forelde i barnehagen” i forbindelse med min egen oppvekst. Det er den frustrasjonen av at du aldri er god nok, eller 100 % norsk og mine foreldres erfaringer, særlig min mors erfaringer i møte med det norske utdanningssystemet som har vært drivkraften bak denne studien. Etter angrepet på stortingskvartalet og Utøya 22. juli har det vært mye i media om forholdet mellom minoritetsspråklige og etnisk norske. I <strong>Stavanger</strong> Aftenblad 6. September er det et leserinnlegg om det flerkulturelle Norge. En ”multiinnvandrer” sier at nordmenn har skapt seg et falskt selvbilde. ”Norge er ikke det åpne, tolerante og flerkulturelle samfunnet vi vil ha det til”. Kjenner meg igjen i det som diskuteres og spørsmålene som stilles til refleksjon. Hvor Norsk må minoritetsspråklige foreldrene være i barnehagen for å bli aksepter og inkludert som fullverdige samfunnsborgere? Hva forstås med begrepet integrert, er det at vi skal alle sammen være like, full assimilering? Svarene på disse spørsmålene ligger i enhver av oss og i våre holdninger. Dessverre er det slik at vi mennesker ofte er oppmerksomme på forskjellene istedenfor å fokusere på likhetene som finnes på tross av forskjellene. Vi lager skillelinjer i samfunnet ved å bruke ordene ”dem” og ”vi”. Finnes det holdninger i barnehagen som er med på å danne slike skiller, grupperinger? I bladet Utdanning nr.14/9. september 2011 er det portrett av foreldrelederen (Foreldreutvalget for grunnopplæring) Loveleen Brenna der hun blant annet påpeker folks forståelse til begrepet integrering. ”Når noen sier til meg ”du er jo så godt integrert”, da svarer jeg ”takk i like måte”. Hun treffer spikeren på hodet med det utsagnet, å være norsk betyr ikke at du elsker å gå tur i skogen, stå på ski, spise pinnekjøtt eller lutefisk. Det finnes mangfoldige variasjoner på å være norsk. Tema minoritetsspråklige barn, ungdom og foreldre er og vil være aktuelt i dagens multikulturelle samfunn der mangfoldigheten stadig blomstrer. 6
Page 1 and 2: Studieprogram: Mastergradsstudie i
Page 3 and 4: 3.7 Troverdighet og overføringsver
Page 5: La historia de mi madre en la integ
Page 9 and 10: 2.0 Minoritetsspråklige foreldre i
Page 11 and 12: understreker at kulturell mangfold
Page 13 and 14: spesifikke grupper. Ved å kunne sn
Page 15 and 16: henholdsvis like, har man verdi og
Page 17 and 18: innholdsmessig, samtidig som tilegn
Page 19 and 20: med utenlandsk opprinnelse sett på
Page 21 and 22: oppleve frustrasjon og begrensning
Page 23 and 24: forandring og drømmen om et bedre
Page 25 and 26: problematisk hadde det ikke vært f
Page 27 and 28: for kvalitativ forskning. Ontologi
Page 29 and 30: 3.2.1 Studiens inngangsport: Inngan
Page 31 and 32: og man er mer seg selv ved å anven
Page 33 and 34: verktøy til stor hjelp for studien
Page 35 and 36: informantenes bakgrunn, kultur, erf
Page 37 and 38: det informanten deler (Ohna, 2001).
Page 39 and 40: foreldre. Jeg vet hvordan der er å
Page 41 and 42: 4.0 Presentasjon av analyse og funn
Page 43 and 44: omverden i sosiale praksiser. Språ
Page 45 and 46: annet språk er bra, da er man i st
Page 47 and 48: Som forsker var det interessant at
Page 49 and 50: Foreldrenes ulike historier belyser
Page 51 and 52: En mor utdyper hennes tanker rund m
Page 53 and 54: En mor forteller: […]Jeg og manne
Page 55 and 56: mitt hus må han være som en chile
Page 57 and 58:
”opp igjen” når et barn faller
Page 59 and 60:
En av mødrene forteller om utfordr
Page 61 and 62:
og barnehagens rolle. Et foreldrepa
Page 63 and 64:
En far forteller om barnehagens rol
Page 65 and 66:
En av mødrene forteller om hennes
Page 67 and 68:
En annen mor forteller om hvordan b
Page 69 and 70:
En av mødrene belyser morsmålsass
Page 71 and 72:
foregår i det ”sosiale rommet”
Page 73 and 74:
arken og veden. De fleste foreldren
Page 75 and 76:
som en utfordring av det å være f
Page 77 and 78:
analysen. Foreldrene og barnas kult
Page 79 and 80:
tendenser der foreldrene forteller
Page 81 and 82:
7.0 Litteraturliste: Bakken, A. (20
Page 86 and 87:
Vedlegg 2: Intervjuguide: Begynne m
Page 88 and 89:
Kan du/dere beskrive/gi eksempler?
Page 90 and 91:
5. Puede usted dar ejemplos de situ
Page 92 and 93:
Vedlegg 4: Transkripsjonskonvensjon
Page 94 and 95:
Vedlegg 5: Informasjon: Kontaktinfo
Page 96 and 97:
Vedlegg 6: Información: Contacto i
Page 98 and 99:
Vedlegg 7: Prosjektleder: Daniella
Page 100 and 101:
Vedlegg 9: Veiledning til innholdet
Page 102 and 103:
Vedlegg 10: Guía para el contenido
show all

Last ned Maglios masteroppgave. - Universitetet i Stavanger

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?