Fulltekstutgave (PDF) - Høgskolen i Vestfold

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 4 Presentasjon og drøfting av datamaterialet fra prosjektet I dette kapittelet har vi valgt å dele presentasjon og drøfting inn i to hoveddeler. I den første delen belyser vi teorier som kan gi mer eksakt kunnskap om hva uttrykket ”se, høre og forstå barn bedre” rommer. Mens den andre hoveddelen omhandler hvilke elementer i studiet som har vært utslagsgivende for studentenes læring. Presentasjon av empiri og drøfting av resultatene presenteres i dette kapittelet. Kapittel 5 Oppsummering og avsluttende betraktninger Med utgangspunkt i problemstillingene, oppsummerer vi resultatet av prosjektet og gjør noen betraktninger om eget læringsutbytte og sentrale erfaringer vi tar med oss i utvikling av nye ”skreddersømstudier”. 12
2. Teoretisk bakgrunn for prosjektet Det er flere teoretiske perspektiver som danner bakteppe for prosjektet. Dysthe (2000) bidrar med nyttig grunnlagstenkning i forhold til kunnskap, kultur og læring som presenteres i dette kapittelet. Det har også vært vesentlig for oss å finne fram til relevant forskning som kunne belyse ”se, høre og forstå barn” både underveis i prosjektet og i arbeidet med rapporteringen. Her har blant annet Berit Baes forskning (1997, 2004) vært av grunnleggende betydning i tillegg til flere andre relevante teorier og aktuell forskning om barn. Hele prosjektet er inspirert av Halvor Bjørnsruds avhandling ”Forskermøte med en fortellende skole” (2004). Vi har også hatt stort utbytte av hans faglige betraktninger om aksjonsforskning og aksjonslæring (Bjørnsrud 2005). 2.1. Et sosiokulturelt læringssyn I studiet arbeidet vi med utgangspunkt i et sosiokulturelt syn på læring. Dette innebærer blant annet at kunnskap ikke blir sett på som objektiv og gitt, men at førskolelærere konstruerer sin kunnskap ut fra egne erfaringer og tidligere kunnskaper. I tillegg utviklet studentene kunnskap gjennom læringsfellesskap med andre studenter. Læringsynet var avgjørende for hvordan studieplanen ble utviklet, for vår lærerrolle og for organiseringen av studiet. Sosiokulturelt perspektiv på læring legger altså avgjørende vekt på at kunnskap blir konstruert gjennom samhandling og i en kontekst og ikke primært gjennom individuelle prosesser (Dysthe 2001). Ifølge Dysthe kan man systematisere sosiokulturelt læringssyn i følgende områder: 13 Kunnskap og læring er av grunnleggende sosial karakter. Det vil si at læring ofte skjer med utgangspunkt i at mennesker er sammen. Kunnskap og læring er distribuert hvilket innebærer at kunnskap er fordelt mennesker i mellom. Kunnskap og læring er situert, det vil si at den er situasjonsbundet. Læring er mediert, det vil si bruk av ulike typer støtte eller hjelp i læringsprosessen. Læring innebærer deltakelse i praksisfellesskap som vektlegger at læring skjer når vi handler i praksis Språket er sentralt i læringsprosessene.
Page 1 and 2: Turid Thorsby Jansen og Kristin Ryd
Page 3: Sammendrag av rapporten: ”Se lyse
Page 6 and 7: 4.2. Hvilke elementer i studiet var
Page 8 and 9: Barnehagesenteret for barnehageutvi
Page 10 and 11: Pedagogisk utviklingsarbeid Førsko
Page 14 and 15: De ulike læringsformene, studiesam
Page 16 and 17: 2.1.4. Veiledning Ifølge Gjems (19
Page 18 and 19: 2.2.2. Å innta et barnefokus Å v
Page 20 and 21: Per Schultz Jørgensen (2000) tenke
Page 22 and 23: oppfattende og utforskende på en g
Page 24 and 25: - Spørreskjema I tillegg har vi om
Page 26 and 27: Videre underbygger rammeplanene hvo
Page 28 and 29: 3.1.2. Aksjonsforskning Tiller (199
Page 30 and 31: Vår rolle Prosjektbarnehagen ønsk
Page 32 and 33: Teksttolkerens rolle er av vesentli
Page 34 and 35: utskriften fra fokusgruppeintervjue
Page 36 and 37: 4. Presentasjon og drøfting av emp
Page 38 and 39: akseptert blant medarbeiderne at de
Page 40 and 41: Skaleringen viser at personalet syn
Page 42 and 43: konsekvenser det ville få for voks
Page 44 and 45: slik at de kan komme frem med sine
Page 46 and 47: forutsetter at de arbeider videre m
Page 48 and 49: pedagoger sammen med barn. Hva lær
Page 50 and 51: 4.2.1 Om studiesamlingene Se lyset
Page 52 and 53: til diskusjon underveis og i løpet
Page 54 and 55: Dysthe (2003) ser på bruk av mappe
Page 56 and 57: Alle skriver egne kommentarer i slu
Page 58 and 59: involvering av medarbeidere i utvik
Page 60 and 61: Det er nok lurt at assistentene bli
Page 62 and 63:
arbeidsoppgaver. Og rollen ut mot a
Page 64 and 65:
I dette kapittelet vil vi foreta en
Page 66 and 67:
hevder at de er mer med i leken og
Page 68 and 69:
5.2.2. Betydningen av ny fagkunnska
Page 70 and 71:
har erfaringene bidratt til høgsko
Page 72 and 73:
områdene lærerutdanningen skal ve
Page 74 and 75:
Litteraturoversikt Bae, Berit (1997
Page 76 and 77:
Mead, George Herbert (1934): Mind,
Page 78 and 79:
Studieplan 2003/2004/2005 Videreutd
Page 80 and 81:
hvordan og av hvem. Vi vil også be
Page 82 and 83:
Undervisningsplan for kvalitetssats
Page 84 and 85:
Febr. Veiledning styringsgr 4.03 Sa
Page 86 and 87:
Oversikt over arbeidsmapper 1. mapp
Page 88:
OVERSIKT OVER EMPIRIEN VEDLEGG 4 De
show all

Fulltekstutgave (PDF) - Høgskolen i Vestfold

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?