Fulltekstutgave (PDF) - Høgskolen i Vestfold

3.1.2. Aksjonsforskning
Tiller (1999) refererer til Kemmis og Wilkinson som mener at aksjonsforskning på den ene
siden har som mål å hjelpe mennesker til å utforske sin egen situasjon for å kunne forandre
den, og på den andre siden kunne hjelpe mennesker til å forandre sin egen situasjon for å
utforske den. Aksjonsforskning har frigjøring som mål og kan ses på både som en politisk
prosess og en forskningsprosess.
De sentrale klassikere innenfor aksjonsforskning, Carr og Kemmis, beskriver tre retninger
innenfor aksjonsforskning (Carr og Kemmis 1986, Bjørnsrud 2004). De tre retningene er: den
tekniske aksjonsforskningen, den frigjørende aksjonsforskningen og den praktiske
aksjonsforskningen.
Den tekniske aksjonsforskningen betegnes som empirisk og analytisk der personalet i
barnehagen blir forskernes medløpere og assistenter. Ifølge Bjørnsrud bestemmer forskerne
”retningen på prosjektet og utformer problemstillinger og hypoteser det skal arbeides med”
(Bjørnsrud 2004, s.92). Til en viss grad kan man si at dette prosjektet har innslag av teknisk
aksjonsforskning fordi studieplanen som vi utformet delvis styrte prosjektet og påla
studentene å utføre bestemte oppgaver som for eksempel utforming av mappeoppgaver.
Den andre retningen innenfor aksjonsforskning hos Carr og Kemmis, den frigjørende
aksjonsforskningen, bygger på ideen om at prosjektets temaer skal ta utgangspunkt i
deltakernes interesse og engasjement. Forskerens rolle er redusert til å være konsulent, og
deltakerne har styring over temaer og problemstillinger. Et viktig element ved den frigjørende
retningen er at det legges til rette for selvrefleksjon blant deltakerne. Utgangspunktet for
prosjektet og den ene problemstillingen er ”bestilt” av prosjektbarnehagen, slik sett imøtegår
vi trekk ved frigjørende aksjonsforskning. Det har også vært et uttalt mål fra vår side at
personalet utvikler selvrefleksjon om arbeidet med barn i barnehage. Men vår rolle som
prosjektledere kan ikke karakteriseres ved konsulentbegrepet.
Den praktiske aksjonsforskningen som harmonerer best med prosjektet vårt, bygger på
gjensidig samarbeid mellom forskeren og deltakerne. Dette vil vi utdype nærmere senere i
rapporten. Personalets refleksjoner rundt praksis er sentralt mål for samarbeidet. Det ble
særlig vektlagt i refleksjonslogger og i veiledningen. Dialog mellom deltakere og forskere er
28