Fulltekstutgave (PDF) - Høgskolen i Vestfold

har erfaringene bidratt til høgskolelektorens læringsutbytte? Hvilke konsekvenser har
gjennomføringen av fou-prosjektet fått for oss i etablering av nye etter- og
videreutdanningsstudier?
5.3.1. Betydningen for høgskolens praksis
Inspirert av Bjørnsruds (2005) kjennetegn knyttet til forskeren i det forskende partnerskap, vil
vi hevde at høgskolens rolle både må være å anerkjenne og forholde seg til den praksis og
fagkunnskap som finnes blant førskolelærerne, men også ha rollen som den ”sokratiske
klegg” som utfordrer denne kunnskapen. Høgskolen må sammen med barnehager bidra til at
det kritiske blikket løftes mer fram i barnehagediskursene. Førskolelærernes tanke- og
handlingsmønstre preger rammene for hva slags handlingsrom som finnes for endrings- og
fornyelsesarbeid i barnehagene. Derfor må det skapes rom for interaksjoner med andre i etter-
og videreutdanninger slik at ny kunnskap utfordrer de dominerende tanke- og
handlingsmønstrene. Her kan høgskolen ha en viktig rolle nettopp i kraft av at vi kommer
utenfra med annen kunnskap og med et annet blikk enn dem som hver dag står i
barnehagepraksisen. Dette kan være sårbart for barnehager. Mange barnehager har arbeidet
for å utvikle stolthet og begeistring over egen praksis. Barnehager har vært noe man har
måttet slåss for, noe man har ønsket flere av og bedre rammer for. I en slik situasjon har
førskolelærere vært forsiktige med kritikk, fordi dette kunne slå tilbake. Det har vært viktig å
mobilisere personalet til et felles, positivt grunnlag. I en sektor med begrenset ressurstilgang
og oppmerksomhet, har det vært nødvendig å overbevise seg selv om betydningen av
arbeidet. Det har ikke vært så mange andre som har løftet barnehagene fram, og man har vært
nødt til å skape begeistringen selv. Denne historien må høgskolen forstå og forholde seg til.
Samtidig som ny fagkunnskap kan utfordre barnehagepraksiser, må førskolelærernes
opplevde praksis dokumenteres og gjøres til gjenstand for refleksjon slik at den også kan
utfordre ny fagkunnskap. Dermed kan førskolelærernes egne erfaringer danne et kreativt
fundament i førskolelærerprofesjonen og selv være et korrektiv til den teoribaserte kunnskap
og til høgskolens utdanningspraksis. I dette ligger gjensidigheten i læring og utvikling av ny
kunnskap.
70