Fulltekstutgave (PDF) - Høgskolen i Vestfold

More documents

Recommendations

Info

arbeidsoppgaver. Og rollen ut mot avdelingene 52 . Denne barnehagen har en struktur ulik mange andre barnehager. Administrasjonen består av en styrer og to pedagogiske rådgivere, det er større avdelinger med flere barn enn andre barnehager, og flere førskolelærere og assistenter arbeider derfor tettere sammen enn andre steder. Det ser ut for oss at disse grepene ikke er tydelig faglig begrunnet eller kommunisert, og at det derfor er en stor utfordring for barnehagen å se nærmere på dette. Vi tror at disse forholdene kan ha vært bremsende for førskolelærernes roller og ansvar, og for framdriften i utviklingsarbeidene. 52 Fra logg om egen læringsprosess 62
5. Avsluttende betraktninger Barnehagestyreren i prosjektbarnehagen tok en stor sjanse og satset høyt da hun vedtok å gjennomføre studiet for barnehagen sin. Så vidt vi vet er det et enestående tilfelle at en enkeltbarnehage får utviklet og tilpasset et eget videreutdanningsstudium, og vi tror andre barnehager kan dra nytte av disse erfaringene. I en nasjonal kartlegging av tilbud og etterspørsel i forhold til etter- og videreutdanning i barnehagesektoren på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (Moser, Jansen, Pettersvold og Aanderaa 2006) kommer det fram at heldagskurs og korte kurs er de mest vanlige former for etterutdanning som blir nevnt av over 90 % av styrerne som svarer. Lengre forløp der kursopplegg er spredt over en lengre periode samt pedagogisk utviklingsarbeid med eksterne veiledning har kun funnet sted i omtrent en fjerdedel av barnehagene. ”Ut fra nyere forståelse av lærende organisasjoner og kompetanseutvikling kan en sterk fokusering på tradisjonelle kursformer av maksimal en dags varighet virke noe overraskende” (Moser, Jansen, Pettersvold og Aanderaa 2006, s. 24). Flere av de kommunale barnehageansvarlige i denne kartleggingen påpeker imidlertid betydningen av at etter- og videreutdanning er rettet direkte mot personalets hverdag i barnehagen og at tiltakene er godt forankret på eiersiden med en klar ansvarsfordeling mellom involverte partner. I dette etter- og videreutdanningsprogrammet som vårt arbeid omhandler, har nærheten til arbeidsplassen og den daglige pedagogiske virksomheten vært sentral. Ifølge alle delundersøkelsene i den nasjonale kartleggingen er dette en viktig forutsetning for vellykkete tiltak. Den nasjonale kartleggingen viser også at barnehageeiere og barnehagestyrere mener at førskolelærere i høy grad videreutdanner seg ut av barnehagen. 63 % av de kommunale barnehageansvarlige som er med i undersøkelsen svarer at videreutdanning kan føre til at førskolelærere slutter. 25 % av styrerne mener dette er en reell fare, og 30 % av styrerne har opplevd det. Dette er i en viss overensstemmelse med resultater fra andre nasjonale undersøkelser (Gulbrandsen 2005). Vi kjenner ikke til at noen av førskolelærerne i denne barnehagen har sluttet å arbeide som førskolelærere som følge av videreutdanningen. Dette viser at relevante videreutdanninger rettet inn mot arbeid med barn i barnehagen kan bidra til at mer faglig kompetanse kommer barnehagen til gode. 63
Page 1 and 2:
Turid Thorsby Jansen og Kristin Ryd
Page 3:
Sammendrag av rapporten: ”Se lyse
Page 6 and 7:
4.2. Hvilke elementer i studiet var
Page 8 and 9:
Barnehagesenteret for barnehageutvi
Page 10 and 11:
Pedagogisk utviklingsarbeid Førsko
Page 12 and 13: Kapittel 4 Presentasjon og drøftin
Page 14 and 15: De ulike læringsformene, studiesam
Page 16 and 17: 2.1.4. Veiledning Ifølge Gjems (19
Page 18 and 19: 2.2.2. Å innta et barnefokus Å v
Page 20 and 21: Per Schultz Jørgensen (2000) tenke
Page 22 and 23: oppfattende og utforskende på en g
Page 24 and 25: - Spørreskjema I tillegg har vi om
Page 26 and 27: Videre underbygger rammeplanene hvo
Page 28 and 29: 3.1.2. Aksjonsforskning Tiller (199
Page 30 and 31: Vår rolle Prosjektbarnehagen ønsk
Page 32 and 33: Teksttolkerens rolle er av vesentli
Page 34 and 35: utskriften fra fokusgruppeintervjue
Page 36 and 37: 4. Presentasjon og drøfting av emp
Page 38 and 39: akseptert blant medarbeiderne at de
Page 40 and 41: Skaleringen viser at personalet syn
Page 42 and 43: konsekvenser det ville få for voks
Page 44 and 45: slik at de kan komme frem med sine
Page 46 and 47: forutsetter at de arbeider videre m
Page 48 and 49: pedagoger sammen med barn. Hva lær
Page 50 and 51: 4.2.1 Om studiesamlingene Se lyset
Page 52 and 53: til diskusjon underveis og i løpet
Page 54 and 55: Dysthe (2003) ser på bruk av mappe
Page 56 and 57: Alle skriver egne kommentarer i slu
Page 58 and 59: involvering av medarbeidere i utvik
Page 60 and 61: Det er nok lurt at assistentene bli
Page 64 and 65: I dette kapittelet vil vi foreta en
Page 66 and 67: hevder at de er mer med i leken og
Page 68 and 69: 5.2.2. Betydningen av ny fagkunnska
Page 70 and 71: har erfaringene bidratt til høgsko
Page 72 and 73: områdene lærerutdanningen skal ve
Page 74 and 75: Litteraturoversikt Bae, Berit (1997
Page 76 and 77: Mead, George Herbert (1934): Mind,
Page 78 and 79: Studieplan 2003/2004/2005 Videreutd
Page 80 and 81: hvordan og av hvem. Vi vil også be
Page 82 and 83: Undervisningsplan for kvalitetssats
Page 84 and 85: Febr. Veiledning styringsgr 4.03 Sa
Page 86 and 87: Oversikt over arbeidsmapper 1. mapp
Page 88: OVERSIKT OVER EMPIRIEN VEDLEGG 4 De
show all

Fulltekstutgave (PDF) - Høgskolen i Vestfold

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?