Fulltekstutgave (PDF) - Høgskolen i Vestfold

I dette kapittelet vil vi foreta en oppsummering og trekke noen konklusjoner på bakgrunn av
problemstillingene for prosjektet. Hva kan vi egentlig forstå ut fra erfaringer og datamaterialet
relatert til fou-prosjektet vårt? Vi har også i denne delen delt kapittelet inn etter samme
prinsipp som resten av rapporten, nemlig:
1) Hvordan ”ser, hører og forstår ” førskolelærerne barn?
2) Hvordan kan et etter- og videreutdanningsstudium bidra til dette?
5.1. Dekonstruksjon av egen praksis
Prosjektbarnehagens intensjon om at personalet skulle bli bedre til å ”se, høre og forstå
barna”, var ambisiøst. Uttrykket er forholdsvis diffust, men vi som vi har pekt på i drøftingen
av empirien valgte vi lærere å rette oppmerksomheten mot hva slags innstilling personalet har
til barna, og hvordan de er sammen med dem. På den måten ville vi vektlegge en
grunnleggende holdning til barn som forhåpentligvis førte til annerledes samvær. Det er ingen
tvil om at førskolelærerne selv vurderer at det har skjedd endringer knyttet til både innstilling
og væremåte. Som veiledere ønsket vi at de skulle forske på egen praksis og synliggjøre hva
forandringene og utviklingen innebar. Slik vi forstår det dekonstruerte studentene sin
forståelse av samvær med barn som en konsekvens av studiet. Ifølge Tauchi er
dekonstruksjon ”en prosess som litt forenkelt innebærer at man først synliggjør det man
tenker, for så å prøve å forstå hva som er bakgrunnen for denne tenkningen. Deretter forsøker
man å forskyve og forandre egen tenkningen for å oppdage flere måter å forstå på” (Åberg og
Taguchi 2006 s.146). Taguchi hevder at gjennom dekonstruktive samtaler forsøker vi å finne
fram til flere og andre måter å fortolke arbeidet vårt på. Vi mener at analyser av
praksisfortellinger, refleksjoner i mappearbeidet og samtaler i veiledningen bidro til at
førskolelærerne dekonstruerte sin praksis. Men som nevnt tidligere i rapporten har ikke
studentene gitt mange konkrete uttrykk eller tegn for hva dekonstruksjonene og endringene
omhandler. Noen uttrykk har de likevel synliggjort og ikke minst presenterer de tanker om
dette i brevet de skrev et halvt år etter avsluttet studiet.
De ”ser, hører og forstår” barna?
Førskolelærerne vurderer selv at de har endret holdning til barn og at det også har resultert i
andre samværsformer med dem. En av studentene skriver 53 ; Et annet område som har vært
64