29.07.2013 Views

Fulltekstutgave (PDF) - Høgskolen i Vestfold

Fulltekstutgave (PDF) - Høgskolen i Vestfold

Fulltekstutgave (PDF) - Høgskolen i Vestfold

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

utskriften fra fokusgruppeintervjuet, ser vi at det tilførte og nyanserte flere synspunkter i<br />

forskningsmaterialet vårt. Førskolelærerne sendte også brev om studiet i etterkant av<br />

fokusgruppesamtalen vi gjennomførte med dem.<br />

3.2. Prosjektets representativitet og generaliserbarhet<br />

I forhold til spørsmål vedrørende representativitet og generaliserbarhet, er vi bevisste at<br />

prosjektbarnehagen delvis avviker fra den ”gjennomsnittelige norske barnehagen”.<br />

Barnehagen er større enn gjennomsnittet, har større tetthet av førskolelærere og har i tillegg<br />

slått sammen to og to avdelinger slik at antall barn er det dobbelte av en tradisjonell<br />

barnehageavdeling. Barna i prosjektbarnehagen er også en homogen gruppe der flerkulturelle<br />

barn og barn med særskilte behov er fraværende. I hvilken grad dette påvirker og styrer<br />

utviklingen og resultatet av henholdsvis studiet og prosjektet, er vanskelig å konkludere. Når<br />

det gjelder generaliserbarhet kan det være vanskelig å trekke slutninger som gjelder andre<br />

barnehager på bakgrunn av undersøkelsen. I stedet må man ta utgangspunkt i en gitt kontekst.<br />

”Å forsøke å forstå hva som foregår i barnehagen, og foreta vurderinger, innebærer moralske<br />

spørsmål som hver og en av oss må tore å ta opp og kjempe med” (Dahlberg, Moss og Pence<br />

2002 s.169). Samtidig er det ikke slik at en annen barnehage vil gjøre mange av de samme<br />

erfaringene. I forhold til vår intensjon med prosjektet der ønsket var å undersøke<br />

prosjektbarnehagens egen fortolkning av læringsutbytte, har generaliseringen av prosjektet<br />

vært av underordnet betydning.<br />

3.3. Etiske betraktninger<br />

Ifølge forskningsetiske retningslinjene for samfunnsvitenskap, jus og humaniora er det særlig<br />

tre typer hensyn som forskeren må ta hensyn til og tenke bevisst over<br />

(http://www.etikkom.no/:). Det er for det første retten til selvbestemmelse og autonomi som<br />

innebærer at de som deltar i prosjektet ”skal kunne bestemme over sin deltakelse”<br />

(Johannessen og Tufte 2002 s.67). Ut fra vår forståelse fikk studentene anledning til å avstå<br />

fra å være en del av vårt prosjekt, men samtidig hadde de ikke anledning til å reservere seg fra<br />

studiet som styreren påla dem. I hvilken grad dette punktet er helt ryddig, kan vi ikke<br />

konkludere med.<br />

34

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!