Fulltekstutgave (PDF) - Høgskolen i Vestfold

forutsetter at de arbeider videre med holdninger og verdier, hvilket den nye årsplanen kan
underbygge at de gjør.
Andre punkt; bekreftelse:
Å bekrefte barns opplevelse vil ifølge Schibbye si å ”gi kraft til den andres opplevelse” (1988
s.170). For å kunne bekrefte barnet forusettes det at man har vist forståelse og lyttet til barnets
budskap enten det er verbalt eller non-verbalt. Bae presiserer at det ikke betyr at vi skal være
enige eller uenige i barnets uttrykk, og at man derfor bør unngå å speile en vurderende
kommentar. Bekreftelsen er koblet til barnets opplevelse og at vi viser at vi har fått tak i den.
Et godt alternativ for personalet er å stille spørsmål på en åpen, undrende og aksepterende
måte. Da kan kanskje barnet kommentere og utdype synspunktet sitt.
I materialet fra førskolelærerne finner vi ikke noe som direkte synliggjør at de vektlegger
bekreftelse av barns utsagn eller synspunkter. Følgende 13 er likevel representativ for endring
av innstillingen hos studentene: Jeg tenker generelt mer på at barna har noe viktig å bidra
med, og at det er min oppgave å fange opp dette. Når barnas innspill blir tatt på alvor og
kanskje til følge, har personalet bekreftet barnet. Poenget til Hundeide (i Tholin 2003 s.56) er
imidlertid at personalet og barnet skal oppleve et intersubjektivt fellesskap. De kan dele en
opplevelse som for eksempel et barns fortelling. Schibbye (1988 s.170) oppfordrer
førskolelærere til å ”gi kraft til barnets opplevelse” ved å speile barnets innspill. Bekreftelsen
styrker det intersubjektive fellesskapet som oppleves som positivt for begge parter og for
barn, som alle andre, er bekreftelse av en følelse eller en tanke, en måte å bli sett på. Ergo er
bekreftelse sentralt for å se, høre og forstå barna slik visjonen for barnehagens utvikling er
formulert.
Det tredje punktet: åpenhet, kunne oppgi selvkontroll
En annen side ved voksenrollen er å kunne innstille seg på at barnet skal formidle noe viktig
og legge bånd på sine egne synspunkter. Som nevnt tidligere har vi snakket om ”store ører og
mindre munn” i studiet. Dette begrepet bruker også studentene i blant annet logger og
mapper. Utrykket henspeiler på at personalet skal lytte mer og snakke mindre ved for
eksempel måltider og samlinger. Førskolelærerne bereder grunnen for at barnas stemmer skal
komme frem og unngå å være kontrollerende i kommunikasjonen med barna ved å stille
13 Metatekst til presentasjonsmappe
46