Fulltekstutgave (PDF) - Høgskolen i Vestfold
Fulltekstutgave (PDF) - Høgskolen i Vestfold
Fulltekstutgave (PDF) - Høgskolen i Vestfold
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
oppfattende og utforskende på en gang. Det oppfattende øye er åpent og<br />
uforbeholdent. Det utforskende øye er et faglig skolert øye, det er et vurderende øye, et<br />
stussende øye, et ettertenksomt øye som ettertenker det sansede stemte inntrykket<br />
(Martinsen 2000 s. 26).<br />
Forståelse kan også bygges på faglige resonnementer relatert til den kunnskapen vi har om<br />
situasjonen barnet er i. Førskolelæreren har tilegnet seg kunnskap om barn som kan fungere<br />
som en forståelseshorisont for å takle forskjellige situasjoner. Samspillet mellom sansing og<br />
forståelse er så intimt ”at vi intet kan sanse uten å forstå det” (Løgstrup 1984 s. 44). Løvlie<br />
Shibbye har også anvendt begrepet forståelse i tilknytning til relasjoner. ”Det er en bestemt<br />
type forståelse, en forståelse basert på empatisk innlevelse i den andres fenomenologiske felt”<br />
(Schibbye 1988 s.169). Det betyr, slik vi forstår det, at forståelse er mer enn rasjonelle<br />
oppfatninger, og at det tar utgangspunkt i det konkrete barnet vi er i kontakt med, mer enn<br />
generelle betraktninger.<br />
2. Bekreftelse:<br />
Å bekrefte barns opplevelse vil ifølge Schibbye si å ”gi kraft til den andres opplevelse” (1988<br />
s.170). For å kunne bekrefte barnet forusettes det at man har vist forståelse og lyttet til barnets<br />
budskap enten det er verbalt eller non-verbalt. Bae presiserer at det ikke betyr at vi skal være<br />
enige eller uenige i barns uttrykk. Vi bør derfor unngå å speile vurderende kommentarer.<br />
Bekreftelsen er koblet til barnets opplevelse og at vi viser at vi har fått tak i den. Et godt<br />
alternativ for voksne er å stille spørsmål på en åpen, undrende og aksepterende måte. Da kan<br />
kanskje barnet kommentere og utdype kommunikasjonen sin.<br />
Et annet begrep som nyttes ofte når det er tale om bekreftelse i kommunikasjonssammenheng,<br />
er speiling. Ifølge George Herbert Mead (1934) dannes vårt selvbilde gjennom symbolsk<br />
interaksjon med mennesker omkring oss. Vi kan ikke erfare oss selv direkte, men på en<br />
indirekte måte – gjennom andres reaksjoner på oss. Det er andres respons på oss selv vi<br />
observerer. På den måten speiler individet seg i andre mennesker.<br />
3. Åpenhet, kunne oppgi selvkontroll<br />
En annen side ved voksenrollen er å kunne innstille seg på det barnet formidler, og legge bånd<br />
på egne synspunkter. I studiet har vi snakket om å ha ”større ører og mindre munn” i møte<br />
22