Fulltekstutgave (PDF) - Høgskolen i Vestfold

veldig viktig er hvordan visjonen se, høre og forstå barna har kommet mer og mer inn i
ryggmargen til den enkelte. Vi har fortsatt en vei å gå, men jeg har lært mye når det gjelder
mitt syn på barn, barnemedvirkning, hvordan mine holdninger er med på å påvirke mitt
forhold til barna etc. Idet de arbeidet dekonstruktivt med sine holdninger og handlinger,
måtte de gjøre ”motstand mot de måter å tenke og forstå på som vi har tatt for gitt” (Åberg og
Taguchi 2006 s.145). I fellesskap har de synliggjort hvilke rådende forestillinger barnehagen
hadde om barn og hvilke tanker og visjoner de ville skulle komme til uttrykk i praksis.
Det har skjedd en endring, men det der ut til at de fleste synes det er vanskelig å konkretisere
hva de gjør annerledes. Som en av dem skriver 54 : Det er vanskelig å sette fingeren på noe helt
konkret, men jeg tror vi bruker mer tid til å både se, høre og forstå barna bedre. Tid til å lytte
til det de sier, tid til å prøve å forstå det de mener og vi bruker tid på avdelingsmøtene til å
snakke om det vi har observert (sett, hørt og forstått). Og en annen supplerer: Vi har blitt
flinkere til å lytte til barna, og tar bedre tid i her-og-nå situasjoner. 55 På bakgrunn av
datamaterialet kan vi hevde at de oppsøker og prioriterer samvær med barna til fordel for
kanskje mer praktisk rettet arbeid. Kvaliteten på nærværet er også endret. Det handler ikke om
teknikker, men tilstedeværelse på en bestemt måte. Nærværet og samværet karakteriseres av
det Rinaldi (2005 s.29) uttrykker som;”Listening, then, as a metaphor for having the openness
and sensitivity to listen and be listened to – listening not just with our ears, but with all our
senses (sight, touch, smell, taste, orientation). Det korrelerer godt med brevet fra studenten
som skriver: Og det at vi sammen reflekterer rundt enkeltbarn og situasjoner, gjør at når jeg
går ut på avdeling er jeg mer bevisst min væremåte overfor barna 56 , måten jeg snakker med
dem og ikke til dem. Det at jeg er mer åpen og nysgjerrig på deres tanker og meninger ol.
I tillegg til synlige uttrykk og innstilling på at de lytter mer til barn, prioriterer de innholdet og
sakene på avdelingsmøtene annerledes. Der snakker de mer om barna. Barna er blitt synlige
på sakslistene. Når vi planlegger temaer på avdelingen, er de hentet utifra hva vi har fanget
opp av interesseområder hos barna, ikke hos de voksne som det ble tatt utgangspunkt i mye
før studiet. Personalmøtene har også fått en annen dybde i seg enn tidligere. Diskusjonene og
samtalene er sentrert med barna som utgangspunkt, og fokuset på å bli bedre er synlig 57 . En
53 I et brev etter studiet er avsluttet
54 Fra sluttbrevet
55 Fra sluttbrevet.
56 Vår utheving.
57 Fra sluttbrev
65