Fulltekstutgave (PDF) - Høgskolen i Vestfold

5. Avsluttende betraktninger
Barnehagestyreren i prosjektbarnehagen tok en stor sjanse og satset høyt da hun vedtok å
gjennomføre studiet for barnehagen sin. Så vidt vi vet er det et enestående tilfelle at en
enkeltbarnehage får utviklet og tilpasset et eget videreutdanningsstudium, og vi tror andre
barnehager kan dra nytte av disse erfaringene.
I en nasjonal kartlegging av tilbud og etterspørsel i forhold til etter- og videreutdanning i
barnehagesektoren på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (Moser, Jansen, Pettersvold og
Aanderaa 2006) kommer det fram at heldagskurs og korte kurs er de mest vanlige former for
etterutdanning som blir nevnt av over 90 % av styrerne som svarer. Lengre forløp der
kursopplegg er spredt over en lengre periode samt pedagogisk utviklingsarbeid med eksterne
veiledning har kun funnet sted i omtrent en fjerdedel av barnehagene. ”Ut fra nyere forståelse
av lærende organisasjoner og kompetanseutvikling kan en sterk fokusering på tradisjonelle
kursformer av maksimal en dags varighet virke noe overraskende” (Moser, Jansen,
Pettersvold og Aanderaa 2006, s. 24). Flere av de kommunale barnehageansvarlige i denne
kartleggingen påpeker imidlertid betydningen av at etter- og videreutdanning er rettet direkte
mot personalets hverdag i barnehagen og at tiltakene er godt forankret på eiersiden med en
klar ansvarsfordeling mellom involverte partner. I dette etter- og
videreutdanningsprogrammet som vårt arbeid omhandler, har nærheten til arbeidsplassen og
den daglige pedagogiske virksomheten vært sentral. Ifølge alle delundersøkelsene i den
nasjonale kartleggingen er dette en viktig forutsetning for vellykkete tiltak.
Den nasjonale kartleggingen viser også at barnehageeiere og barnehagestyrere mener at
førskolelærere i høy grad videreutdanner seg ut av barnehagen. 63 % av de kommunale
barnehageansvarlige som er med i undersøkelsen svarer at videreutdanning kan føre til at
førskolelærere slutter. 25 % av styrerne mener dette er en reell fare, og 30 % av styrerne har
opplevd det. Dette er i en viss overensstemmelse med resultater fra andre nasjonale
undersøkelser (Gulbrandsen 2005). Vi kjenner ikke til at noen av førskolelærerne i denne
barnehagen har sluttet å arbeide som førskolelærere som følge av videreutdanningen. Dette
viser at relevante videreutdanninger rettet inn mot arbeid med barn i barnehagen kan bidra til
at mer faglig kompetanse kommer barnehagen til gode.
63