Fulltekstutgave (PDF) - Høgskolen i Vestfold

akseptert blant medarbeiderne at det er greit å bruke lengre tid i garderoben til den gode
samtalen. Barnefokus handler på den ene siden om å være opptatt av og nær barna. Så ut fra
et slikt perspektiv blir nettopp det at førskolelærerne vil bruke mer tid et sentralt element. En
annen side er det å fange hva barna selv er opptatt av. I rammeplan for barnehagen (1996)
brukes begrepet ”barneperspektiv”.
Det er personalets plikt som ansatte i barnehagen å alltid jakte på barneperspektivet
når virksomheten planlegges. Det medfører at en til enhver tid må veie behovet for
styring og ledelse av virksomheten opp mot barnas behov for å være barn på egne
premisser og ut fra egne interesser (R96 s.18).
Rammeplanen presiserer ikke hva som ligger i barneperspektivet, men Kampmann definerer
det på følgende vis: ”Børneperspektivet er således de voksnes forsøg på at forstå og sætte sig
ind i de tanker og opfattelser, barnet har af sit eget liv” (Kampmann 2000 s.25). Personalet
skal være på leting etter barns intensjoner og opplevelser for å kunne skape meningsfulle
sammenhenger for barn. Det kan man vanskelig få til hvis man ikke tar seg tid til å høre på og
snakke med dem. Det at studentene prioriterer samtaler og dialoger med barna kan tyde på at
de er bevisste hvordan de kan få tak i barns perspektiver. I undervisningen tok vi
utgangspunkt i Berit Baes (1997) presisering av å la barn være eksperter på å definere sine
opplevelser og at de voksne må være åpne og bekrefte barnas innspill til dem.
Førskolelærerne gir uttrykk for at de prioriterer tid til dialoger i situasjoner der barna
uttrykker behov for det. Det ser også ut til at det er utviklet en felles plattform og legitimering
for det å være barnefokusert slik denne studenten skriver i en oppsummering: Voksne er bedre
til å minne hverandre på at det er barna vi er der for.
I mars 2005 ble hele personalet, 32 førskolelærer, assistenter og fagarbeidere bedt om markere
på en skala fra 0 til 10 hvor de ville plassere barnehagen nå i forhold til å se, høre og forstå
barn i barnehagen sin. Dette er hentet fra LØFT-metoden (J.Langslet 1999) som er en
løsningsfokusert tilnærming som kan anvendes i organisasjons- og ledelsesutvikling. I tillegg
til oppgaveteksten stilte vi følgende tre spørsmål 1) Hvorfor plasserer du deg der og ikke
lavere? 2) Hva har ført dere dit? Noter ned dine begrunnelser. Til slutt var det satt av plass til
avsluttende kommentarer som vi kalte ”Annet”. Dette vurderingsarbeidet ble gjort individuelt
og i grupper der skåringene og kommentarene ble samlet, diskutert og prioritert av gruppen.
Resultatet fra oppsummeringene presenteres sammen med noen av synspunktene og svarene
på spørsmålene som kommentarer til tabellene:
38