Fulltekstutgave (PDF) - Høgskolen i Vestfold

arrangeres konferanser som retter oppmerksomheten mot ”pedagogy og listening” (Dahlberg
og Moss 2005).
Med ny lov og revidert rammeplan, ny departementstilknytting og en politisk offensiv med
full barnehagedekning står barnehagen foran store utfordringer. Førskolelærere er
nøkkelpersoner fordi de er de eneste med pedagogisk utdanning rettet mot arbeid i
barnehagen. For første gang i norsk historie er det i tillegg avsatt midler til et eget
forskningsprogram om barnehager. Aldri har så mange barn hatt barnehageplass og aldri har
de vært så små. Mange vil noe med barnehagen, men hva? Hva vil førskolelærerne selv og
hvilken rolle har førskolelæreren i forhold til å utvikle innsikt i og kunnskap om barnehagen?
I introduksjonskapittelet til boka ”Førskolelæreren” skriver vi sammen med vår kollega Mari
Pettersvold at:
73
En førskolelærer kan ikke hvile på sin grunnutdanning i et langt yrkesliv, som om den
har evig gyldighet. I barnehagene vil det bli forventet at alle som arbeider der er
villige til å være lærende, både for og sammen med barna. De holdninger og
handlinger som følger av dette, er det neppe å forvente at enhver voksen er i besittelse
av. Erkjennelse av fagets usikkerhet fordrer en grunnleggende kompetanse om og i
dette faget. Slik sett vil det å utvikle barnehagen innenfor de rammer og forventninger
som samfunnet fastsetter, være avhengig av førskolelærernes faglighet og evne til
videre læring (Jansen, Pettersvold, Tholin 2006 s. 16).
Det er nødvendig å se på førskolelærerne som en kunnskapsskapende profesjon (Pettersvold
2006). Forholdet mellom praksis, utdanning og forskning må utvikles. Vi tror at dette
forholdet kan utvikles gjennom å etablere forskningsfellesskap. Førskolelærerne har en unik
forskningsposisjon nettopp gjennom sin nærhet til feltet og gjennom det daglige samspillet
med barn. Dette utgangspunktet er grunnleggende viktig i et forskende partnerskap der målet
er å utvikle ny kunnskap om barnehagen og førskolelærernes kompetanse. Vårt samarbeid
med denne barnehagen er et eksempel på slike partnerskap. Å utvikle kunnskap sammen kan
gi bedre resultat for dem som deltar. I vårt prosjekt vil vi hevde at både barnehagen og
høgskolen har utviklet ny kunnskap som har vært vitaliserende både for barnehagen og for
høgskolens utdanningspraksis.