Fulltekstutgave (PDF) - Høgskolen i Vestfold

2.1.4. Veiledning
Ifølge Gjems (1999 s.168) er ”veiledning en særegen samtale for å utvikle faglig forståelse og
kompetanse”. Veiledningssamtalene skulle bidra til å forsterke de kommunikative prosessene
i læringen. Gjennom samtalene ønsket vi å utfordre førskolelærerne til å sette ord på og kople
erfaringene fra utviklingsarbeidet, diskutere dette i relasjon til faglitteraturen, for derved bidra
til den trinnvise progresjonen i læringen (Tiller 1999).
2.2. Hva innebærer det å ”se, høre og forstå barn bedre”?
Arbeidet som førskolelærer er sjelden slik at man kan ta seg tid til å reflektere over ulike
handlingsalternativer i konkrete situasjoner. Det må handles raskt og intuitivt. Desto viktigere
er det at man har arbeidet grundig med og er seg bevisst sitt etiske og pedagogiske ståsted slik
at man i etterkant kan begrunne handlingen. Det å være i stand til å bedømme en situasjon er
nært knyttet til evne og vilje til refleksjon og tolking av det man opplever. Det å utvise gode
kommunikative og relasjonelle ferdigheter fordrer grundige og fortløpende refleksjoner.
Målet for prosjektet og studiet i barnehagen var å bli bedre i å ”se, høre og forstå barn”. I
denne sammenhengen er det derfor relevant å belyse hvilke teorier som kan gi mer eksakt
kunnskap om hva uttrykket ”se, høre og forstå barn bedre” rommer. I utgangspunktet vil man
tenke på samspill, kommunikasjon og relasjon. Med bakgrunn i studiets innhold og føringer
og studentenes empiri, er ”se, høre og forstå” delt inn i følgende underpunkter:
- synet på barn
- barnefokus
- barns medvirkning
- konsekvenser for den voksnes rolle
- konkrete metoder som kan bidra til at barn blir mer synlige
2.2.1. Et grunnleggende syn på barn
I forelesningene formidlet og vektla vi et syn på barn fundert i paradigmeskiftet Dion Sommer
omhandler i boken ”Barndompsykologi” (1997). Dette er også vektlagt i pensumlitteraturen i
studiet, blant annet i bøkene ”Fra barns synsvinkel” (Eide, Winger 2003) og ”Andre måter”
16