Fulltekstutgave (PDF) - Høgskolen i Vestfold

5.2.2. Betydningen av ny fagkunnskap
Førskolelærerne sier det er viktig å forholde seg til ny fagkunnskap, men læringsutbyttet
knyttes hele tiden til at ny fagkunnskap forstås best der førskolelærerne kan diskutere, skrive
og kople ny kunnskap til utvikingsprosjektene i barnehagen. Ny fagkunnskap ledet
førskolelærerne til å forstå sitt arbeide på nye måter. Vi tror at den nye fagkunnskapen var en
forutsetning for den endrete holdningen førskolelærerne sier de har fått til barn. Profesjoner
karakteriseres blant annet gjennom sitt fagspråk (Østergaard Andersen 2001). Faglitteraturen
ga dem ett felles fagspråk der begrepene kan ha bidratt til å fagliggjøre deres forståelse for
hva det vil si å bedre se, høre og forstå barn. I evaluering av andre etterutdanningstilbud
oppfattes det faglige innholdet som så grunnleggende viktig at det i seg selv har vært kraft til
å skape endring i barnehagens praksiser (Nyhus og Kolstad 2004, Nyhus 2005).
Samtidig er det vår forståelse at det tok tid for førskolelærerne å forholde seg til ny
faglitteratur. Gjennom den nasjonale kartleggingsundersøkelsen vedrørende
kompetansebehov i barnehagesktoren svarer kun fem prosent av styrerne at de organiserer
studiegrupper i faglitteratur som et tiltak for kompetanseutvikling i egen barnehage, 22 % har
diskusjons- og refleksjonsgrupper mens 33 % svarer at de har arbeidsrom for personalet med
faglitteratur og PC. Dette kan tyde på at faglitteratur får liten oppmerksomhet i
barnehagehverdagen. Det er vår erfaring at førskolelærerne ønsker å bruke tid til å diskutere
og reflektere over ny kunnskap framfor å skifte fagfokus ofte. Det samme hevder Svendsen &
Hurv (2005) på bakgrunn av sine undersøkelser blant førskolelærere som har deltatt i et
etterutdanningstilbud fra høgskolen i Oslo. Det er grunn til å se nærmere på læringskulturen i
barnehagen. Hvordan kan barnehagen som organisasjon utvikle handlingsrommet slik at
kunnskap skapes, deles, fortolkes og anvendes?
Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse,
inneforståtthet og taus kunnskap som det er viktig å sette ord på og reflektere over for
å legge grunnlaget for videre kompetanseutvikling (R.pl 06 s. 50).
Vi tror at det ligger interessante muligheter i å se på forskjellen mellom den logikken som
preger den teoretiske- og praktiske fagkunnskapen. Førskolelærerne må utfordres til å
dekonstruere sin praksis. Med dette tenker vi at førskolelærere må kunne bruke nyere
kunnskap til å stille kritiske spørsmål til egen praksis. Utfordringen blir å skape maktfrie
læringsarenaer for et slikt samarbeid mellom høgskolelektorer og barnehager. Når
førskolelærerne selv dekonstruerer sin praksis vil den etiske dimensjonen med forandringer
68