Fulltekstutgave (PDF) - Høgskolen i Vestfold

Teksttolkerens rolle er av vesentlig betydning i alt tolkningsarbeid. Allerede før det første
møtet med teksten som tolkes, har vi en forestilling eller forforståelse av hva vi vil oppdage.
Det er altså nødvendig med en presisering av hvilket perspektiv og hvilken referanseramme
som legges til grunn for tolkningen. Som teksttolker må man være klar over sin rolle som
tolker og den sammenhengen det er mellom forforståelse og dens innflytelse på forskningen.
Vi har forsøkt å redegjøre for de teoretiske referanserammer vi støtter oss til tidligere i
rapporten. Som teksttolker er det dessuten av grunnleggende verdi at vi etterstreber en
pålitelig og sannferdig gjengivelse av teksten. I det legger vi at avsenderen, det vil si
førskolelærernes budskap, blir presentert troverdig ut fra sin sammenheng. Tolkeren må
unngå å tillegge utilsiktede intensjoner. Kildens troverdighet eller representativitet må
vurderes i forhold til andre aktuelle kilder og i forhold til seg selv.
Hva er en tekst? I prosjektet representerer førskolelærernes logger, evalueringer, brev og
metatekster ”teksten”. Tekstene er forskjellige, men kan likevel ha mange likhetstrekk. De vil
alltid være en del av en tidshistorisk helhet og de er representative i forhold til barnehagens og
personalets utvikling på et gitt tidspunkt.
Ifølge Johannessen og Tufte (2002) kan man dele inn den kvalitative analysen i faser. I den
første fasen gjør man seg kjent med tekstene og får et helhetsinntrykk av materialet. Etter
hvert utkrystalliserer det seg noen temaer og nøkkelbegreper, man utvikler noen koder som
påvirker prosessen videre. Den tredje fasen omtales som kondensering, altså det å ”abstrahere
det meningsinnholdet som ligger i de etablerte kodene” (Ibid s.116). Datareduksjonen er,
ifølge Befring (1994), ikke noe som er atskilt fra analysen. Det medfører at vi ut fra vår
forståelse har valgt vekk noen svar og fremhevet andre. Det medfører at det blir skapt fokus
på visse fenomen framfor andre, noko som gjer det mogleg å dra konklusjonar på eit
systematisk grunnlag (Befring 1994 s.63).
Tekstene ble kategorisert, og vi forsøkte å finne mønstre som ble vurdert i lys av eksisterende
teori og forskning. Ifølge Johannessen og Tufte (2002:112) er det en ”vanlig teknikk å først
organisere datamaterialet i kategorier som angis med kodeord” for å få tak i
meningsinnholdet. Vi har tatt utgangspunkt i problemstillingen vår Hvordan kan et etter- og
videreutdanningsprogram bidra til at førskolelærere bedre ser, hører og forstår barn? Men vi
har organisert tekstene ved først å ta for oss hvordan ”ser, hører og forstår ” førskolelærerne
barn, og deretter hvordan et etter- og videreutdanningsstudium kan bidra til dette. Her drøfter
32