Fulltekstutgave (PDF) - Høgskolen i Vestfold

til diskusjon underveis og i løpet av dagen 21 . Vi hadde forståelsen av at barnehagen hadde
mange møtearenaer for å prate sammen og at det sosiale fellesskapet i personalgruppa var
sterk. Det var tydelig at de likte å være sammen. Vi spør oss om diskusjonene ble preget av
mer praktiske spørsmål og erfaringsdeling med tanke på å oppnå enighet? Flertallet av
førskolelærerne viste usikkerhet i å reflektere og utrykke læringserfaringer i plenum etter
gruppearbeidsprosesser på samlingene. Det var som om kunnskap som ble utviklet i
gruppene, særlig når hele personalgruppa var med, forble der, eller ikke ble koplet til ny
kunnskap og erfaringer. Utover i studieforløpet endret dette seg noe, særlig på samlinger der
førskolelærerne deltok alene. Det kan kanskje fortelle om en utydelig førskolelæreridentitet i
den store personalgruppa? Dette kommer vi tilbake til.
Tilbakemeldingene viser at vi kunne utnyttet det potensialet som ligger i å skape det Dysthe
(2001) kaller diskurssamfunn. Med diskurssamfunn mener Dysthe læringsmiljøer der personer
møtes slik at interaksjonen med andre blir avgjørende både for hva som blir lært, og hvordan.
Ifølge Dysthe (s.45) er det i disse diskurssamfunnene at de som lærer finner de kognitive
redskapene, ideene, teoriene og begrepene som de gjør til sine egne gjennom sitt personlige
strev for å skape mening av det de opplever. Vi burde utfordret førskolelærerne mer bevisst til
å bruke faglige begreper, tenkemåter og praksiser som er knyttet til førskolelærernes
kompetanseområde i diskusjonene. Språket er et viktig redskap for å kommunisere
yrkesrollens betydning. Samtidig er ordene som brukes et hjelpemiddel til å utforske og
organisere egne tanker og til å ta del i en faglig samtale om yrkesrollen. Det er viktig at
førskolelærerne selv utvikler og utrykker sine yrkeshandlinger før andre gjør det for dem.
(Jansen 2006). Et fagspråk kan bidra til at førskolelærerne deltar i den faglige samtalen om
barnehagen der de oppfattes som en yrkesgruppe som representerer en profesjon.
Vi kunne i større grad utnyttet det at personalgruppene kan forskjellige ting, at de har
forskjellig bakgrunn og forestillinger om barn og barnehage. Dette er en del av det som skaper
denne av prosjektbarnehagens praksis og som vi bedre kunne ha spilt på og utfordret. For oss
kan dette ha kommet i skyggen av vår iver etter å framstille nytt fagstoff innenfor trange
tidsrammer. Likevel er det de faglige diskusjonene under studiet som fremheves som viktige i
førskolelærernes tilbakemeldinger. Jeg savner de faglige diskusjonene! 22 .
21 Logg om læringsutbytte etter en samling med hele personalet
22 Fra sluttbrevet
52