Vinkatalog 2024
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
TIL INNHOLDSFORTEGNELSE<br />
HVITE DRUER<br />
CHARDONNAY: Hvitvinsdrue nr 1 i utbredelse<br />
og kvalitet. Lett å dyrke og forme for vinmakeren,<br />
gir viner som lett reflekterer terroir. Gir<br />
aroma som eple, melon,mineral, smør, nøtter<br />
og toast. Gode egenskaper med eik. Best i<br />
Burgund, Champagne, Chablis. Finnes også i<br />
USA, Australia, Italia, Sør Afrika, NewZealand.<br />
SAUVIGNON BLANC: Meget aromatisk drue<br />
med stikkelsbær, asparges, gress, nesle,<br />
grønn frukt, røyk og mineral. Ofte flott syre,<br />
friske og tørre. Drikkes helst ung. Sjelden<br />
eiket. Best i Sancerre og Pouilly Fumè i Loire,<br />
Bordeaux, New Zealand, Chile, Australia.<br />
SEMILLION: Gir kraft og fylde til viner. Aromaer<br />
av fiken, sitrus, lanolin og bivoks. Høy alkohol,<br />
lav syre. Tynt skall, brukes mye til boutrytisviner.<br />
Mest utbredt i Bordeaux der den ofte<br />
blandes med Sauv Bl. Best i Sauternes, god til<br />
lagring, også på eik. Bordeaux, Hunter Valley<br />
(Austr.), Sør Afrika og Sør Amerika.<br />
MUSCATELL: Finnes i flere varianter. En av de<br />
eldste druesortene, finnes nesten over hele<br />
verden og også i varme strøk. Brukes ofte i<br />
søte viner, men også i tørre og musserende.<br />
Svært aromatisk og gjerne som parfyme,<br />
muskat og rosiner. Best i Beaumes de Venise,<br />
Alsace, Asti, Sicilia, Spania.<br />
CHENIN BLANC: Alltid syrerike, lagringsdyktige<br />
viner. Aromaer som honning, blomst, aprikos<br />
og fuktig halm. Brukes også til musserende og<br />
boutrytiserte viner og brennevin. Best i Loire,<br />
Sør Afrika, USA.<br />
VIOGNIER: Økende popularitet. Særegen aroma<br />
av Hagtornblomst, fersken og aprikoser. Ofte<br />
alkoholrik, normalt god syre. Lavt utbytte,<br />
utsatt for sykdommer. Best i Rhone, Sør<br />
Frankrike, Italia, Australia, USA.<br />
GEWÜRZTRAMINER: Svært aromatisk, gir ofte<br />
litt fet vin. Aroma av Litchi, fersken, aprikos,<br />
rose, krydder og parfyme. Kraftig viner med lav<br />
syre. Modner tidlig, avler lite. Ofte høy alkohol.<br />
Best i Alsace, Tyskland og Østerrike, finnes<br />
også i mellom Europa, USA og New Zealand,<br />
Australia, Chile.<br />
SYLVANER: Lite smak og litt lav syre. Modner<br />
tidlig, stor avkastning. Best i Franken,<br />
Rheinessen, Pfalz, Alsace, finnes også i Nord<br />
Italia og Øst Europa.<br />
PINOT GRIS: Krysning av Pinot Noir og<br />
Chardonnay. Aromatisk friskt av aprikos,<br />
honning og noe røykpreg. Gir fyldige, kraftige,<br />
dype og bløte viner. Lav syre. Best i Alsace,<br />
Loire, Italia, USA.<br />
PINOT BLANC: En livlig og lett hvit utgave<br />
av Pinot Noir, lik Chardonnay i karakter og<br />
aroma med gjærepler og honning. Høy syre,<br />
lette viner, drikkes unge. Best i Tyskland og<br />
Østerrike.<br />
RIESLING: Kjemper med Chardonnay om å<br />
være beste hvitvinsdrue og i sterk fremgang.<br />
Raffinert, uttrykksfull aromatisk drue med<br />
eple, fersken, sitrus, mineral og blomst på<br />
sitt beste, og petroleum ved lagring. Mer<br />
eksotisk frukt i varme strøk. Modner sent og<br />
liker best marginalt klima. Ofte alkoholsvak.<br />
Best i Rheingau og Mosel, finnes i resten av<br />
Tyskland, Alsace, Østerrike, Australia, USA og<br />
New Zealand. God til Boutrytisviner.<br />
Liker dårlig eik.<br />
TREBBIANO: Italias og Frankrikes allestedsværende<br />
hvitvinsdrue. Lik Ugni Blanc i Frankrike,<br />
som gir syrerike, litt nøytrale, kjedelige<br />
viner. Kan gi friske, sitruspregede aromaer.<br />
Varierende kvaliteter. Best i Abruzzo, Italia.<br />
GRÜNER VELTLINER: Østerrikes egen drue.<br />
Gir rike, av og til fete viner. Aromaer av grønt,<br />
sitrus, grape, hvit pepper, av og til over i<br />
tropisk frukt. Kan lagres godt. Best i Wachau,<br />
Kremstal, Kamptal i Østerrike.<br />
ALBARIÑO: Albariño er Spanias mest kjente<br />
hvitvinsdrue. Den gir tørre, friske, smaksrike<br />
og fruktige viner. Nordvest i Spania i regionen<br />
Galicia og klassifikasjonen Rías Baixas vokser<br />
Albariño. Friskhet, mye smak og litt snerp er<br />
gode egenskaper til mat. Rett sør, over grensen<br />
til Portugal står druen bak de beste vinho<br />
verde-vinene, under navnet Alvarinho. De<br />
kan være litt friskere og mer urtepregete enn<br />
den de spanske, men begge har ofte et fint<br />
blomsterpreg i aromaene og av og til noe som<br />
minner om sjøluft. Druen dyrkes også med<br />
stor hell i Uruguay, Amerika, Australia og New<br />
Zealand.<br />
MACABEO/VIURA: Spansk hvitvinsdrue med<br />
tykt skall. Gir friske og moderat aromatiske<br />
viner. Kalles Viura i Rioja. Brukes også i cava<br />
i Spania, og i stille hvitvin fra Roussillon i<br />
Frankrike (kalles der Maccabeu). De gode<br />
kan være litt rue og fete i munnen, med lang<br />
ettersmak.<br />
XARELLO: Spansk hvitvinsdrue, ofte brukt i<br />
cava. Den druen som gir mest syre og fylde<br />
til cavaen. Som hvitvin kan de gode lagres<br />
lenge, også på grunn av det høye innholdet<br />
av antioksidanter i drueskallet. Ikke spesielt<br />
aromatiske viner.<br />
PARELLADA: Spansk hvitvinsdrue, som regel<br />
brukt i cava. Den mest aromatiske og minst<br />
friske av cava-druene. Macabeo og Xarello er<br />
de andre.<br />
Et utdrag av de mest brukte druetypene i vinens verden<br />
5
Change language