Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Recommendations

Info

Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 10 av 127 Øvrige ikke prissatte effekter inkluderer region- og byutvikling, løft for topp- og breddeidretten, styrket frivillighet og arrangørkorps, dialog og integrering, styrket kulturliv, sikkerhet og bedret beredskap, miljøvennlig samfunnsutvikling, miljøbelastning og naturinngrep, samt begrenset fremkommelighet i arrangementsperioden. I den vedlagte samfunnsøkonomiske analysen blir hver effekt detaljert redegjort for. Analysen oppsummeres i figuren under. Figur 0.3 Oversikt over samfunnsøkonomisk nettokostnad og ikke prissatte effekter for de ulike konseptene (nåverdi 2012-kroner i 2015) Byutvikling vurderes som den nest viktigste ikke prissatte effekten, etter verdien av selve arrangementet og de gode opplevelsene lekene gir, som det fremgår av oversikten over. Byutvikling er viktig både for at Oslo skal bli et enda bedre sted å bo for dem som allerede bor der, men også for å legge til rette for den betydelige tilflyttingen som vil skje til byen i årene fremover. I Groruddalen vil byutviklingen kunne medføre en lokomotiveffekt som gjør at store områder i Oslo gjennomgår en transformasjon fra industri til bolig raskere enn hva som ellers ville vært tilfellet. OL/PL vil også gi en viktig vekstimpuls og styrking av idretten der fjellandsby, alpinanlegg og bob/aking lokaliseres. Kostnadsforskjellene mellom Oslo-konseptene (Breivoll, Økern og Kjelsrud) relaterer seg primært til at den prissatte samfunnsøkonomiske nytten fra salg av bygningsmassen er høyere på Økern. Det er også noe høyere kostnader knyttet til tomteklargjøring og infrastruktur på Breivoll enn det er i de to andre alternativene. Denne forskjellen må vurderes opp mot at en utbygging på Breivoll eller Kjelsrud forventes å skape større byutviklingseffekt utover salgsverdien.
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 11 av 127 Alle by-alternativene understøtter ønsket byutvikling, men har ulik grad av nyutvikling og gjennomføringsrisiko. Færre grunneiere i tomteområdet, avklart reguleringsforhold og eksisterende kollektivtrafikkløsning er argumenter som taler for at Økern er alternativet som er sikrest med tanke på å rekke å være ferdig med utbyggingen i god tid før OL/PL. Breivoll har sine fortrinn med plan- og reguleringsstatus, en mer definerte områdestruktur - med grønt drag langs Alnaelva, ny jernbanestasjon og trolig noe lavere risiko sammenholdt mot Kjelsrud. Kjelsrud har på sin side flere tilgrensende områder og slikt sett et større transformasjonspotensial, det utvikles grøntdrag og tverrforbindelser, men området er fortsatt i tidlig utviklingsfase uten mulighet for banetilgang og innebærer krevende relokaliseringselementer. Breivoll kan derfor synes noe mer egnet enn Kjelsrud, men begge krever fortsatt modning som konsept. I en modningsprosess bør også løsninger for Økern videreutvikles gitt dette alternativets lavere kostnad og større trygghet for gjennomførbarhet. Både Lillehammer og Norefjell er vurdert som alternativer. Nettokostnaden ved Lillehammer- alternativet er estimert til om lag 700 millioner kroner lavere enn Norefjell. Denne forskjellen er særlig relatert til høyere offentlige investeringer på Norefjell, i form av bidrag til nye anlegg og infrastruktur, uten at etterbruksverdien av dette anses å være særlig mer positiv enn etterbruksverdien vil være i Lillehammer. Når det i tillegg til denne kostnadsforskjellen kan argumenteres for at gjennomføringsusikkerheten er noe større på Norefjell enn i Lillehammer grunnet mer robust samferdselsinfrastruktur med både tog og relativt sett god veikapasitet og som en følge av at Lillehammer er mer «testet ut» gjennom OL i 1994 og senere betydelige idrettsarrangement i området (inkludert ungdoms-OL og world-cup), fremstår Lillehammer som mer hensiktsmessig enn Norefjell. Dette vil også ivareta de kompetansemiljøene toppidretten har bygget opp, sikre nødvendig fornyelse og etterbruk for bob/aking og er i tråd med idrettstingets anbefaling. En konseptvalgutredning redegjør for konseptuelle valg i tidlig fase. Det er viktig at man i videre utredningsarbeid i samarbeid med idrett, offentlige myndigheter og private aktører videreutvikler bærekraftige konsepter som gir mulighet for å vinne fram som søkerby og som tilrettelegge for samfunnsmessig god etterbruk. Gode etterbruksløsninger for de store og investeringskrevende OL/PL-funksjonene (mediesenter og landsbyer) vil være særlig viktig. Samlet sett vil et vinter-OL/PL i Oslo i 2022 kunne gi vesentlige positive effekter for samfunnet, særlig hvis man er bevisst på å ta i bruk den transformasjonskraften et arrangement av denne størrelse kan gi, samt vektlegger at investeringenes omfang tilpasses etterbruken. Den primære effekten for
Page 1 and 2: Samfunnsøkonomisk analyse av vinte
Page 3 and 4: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 9: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 61 and 62:
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127:
show all

Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?