Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 123 av 127
Det bygges ikke opp nye reiselivsdestinasjoner på samme måte i Oslo som det ble gjort på
Lillehammer, der særlig Hafjell og Kvitfjell (og også Lillehammer) ble bygget opp til sterke
vintersportsdestinasjoner.
OL i 1994 ble et fantastisk vellykket arrangement, med stabilt godt vær under hele lekene, noe som
medførte fantastiske TV-bilder og dermed god Norges-reklame. Selv om man må forvente at også OL i
Oslo i 2022 vil bli et godt arrangement, kan man ikke forvente samme «postkort»-stemning som
tilfellet var på Lillehammer.
Oslo ligger mer tilgjengelig enn Lillehammer, både for nordmenn og utlendinger, og det vil derfor
antagelig bli større andel av tilskuerne som er dagsturister. For overnattingsturistene blir det dessuten
større mulighet for å bo hos venner eller familie enn det var på Lillehammer.
Det er ikke mulig å se noen effekt av Ski-VM i Oslo i 2011 på overnattingsstatistikkene. Dette arrangementet,
som solgte 1/3 så mange billetter som OL på Lillehammer kan dermed også være en indikasjon på at man ikke
kan forvente noen effekt i Lillehammers størrelse av et OL i Oslo i 2022.
Undersøkelser har også vist at det ikke er mulig å se noen positiv effekt for turisme av å arrangere Vinter-OL.
Fourie og Santana-Galego (2010) finner faktisk at Vinter-OL i 1998, 2002 og 2006 hadde en negativ effekt på
turismen, både det året OL ble arrangert og årene før og etter:
Regarding the Winter Olympic Games, the Nagano Winter Olympic Games in 1998 and the 2002 Salt Lake City
event appear to have a significantly negative impact on tourism while the Turin Winter Olympic Game had no
effect on tourist arrivals. Again, this is consistent with the growing literature that the Winter Olympic Games
add little in terms of tourism, at least for the larger economies (Teigland 1999; Deccio and Baloglu 2002).
Teigland (1999) finner at effektene av Vinter-OL på Lillehammer gav en lokal effekt i Lillehammer, på Hafjell og
Kvitfjell før, under og etter OL, men at det ikke er mulig å se noen nasjonal effekt. Dette er da i strid med våre
beregninger.
Crompton (1995) har vist at beregningene av økonomiske effekter i forkant av et stort sportsarrangement
nesten alltid er overdrevent positive sammenlignet med hva som viser seg å bli realitetene.
Alt i alt synes det riktig å være konservativ i anslagene. Vi velger derfor å legge til grunn en lavere forventet
overnattingsvekst som følge av Vinter-OL i Oslo 2022 enn hva vi mener å ha vist ble tilfellet i Lillehammer. En
lavere vekst per år vil antagelig også bety en mer kortvarig vekst, fordi nettverkseffektene blir svekket.
På bakgrunn av dette anslår vi at man kan forvente en årlig vekst i antall overnattinger i Norge som en følge av
et OL i Oslo i 2022 på i størrelsesorden 2-5 %, og at denne effekten vil vare fra om lag 2020 til om lag 2026.