Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Recommendations

Info

Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 40 av 127 fortrenge annen type fysisk aktivitet, for eksempel hvis et barn slutter på langrenn for å spille hockey i den nye hallen i stedet. Da vil et relevant spørsmål være hvorvidt aktivitet gjennom ulike idretter gir ulik sannsynlighet for å forbli varig aktiv også senere i livet. Bakken Ulseth (2008) finner at mennesker som har drevet med idrett i ungdommen har større sannsynlighet for å gjenoppta fysisk aktivitet som eldre (mellom 55 og 75), dette også blant de som ikke har drevet aktiv trening i mellomfasen (tidlig voksen alder). Dette tyder på sammenhengen mellom trening i barneårene og trening som eldre ikke nødvendigvis avhenger av type idrett som i utgangspunktet ble bedrevet, fordi aktiviteter folk tar opp i eldre alder uansett ofte skiller seg fra aktiviteter i ungdomsårene. Hovedeffekten er trolig at man gjennom å drive med idrett i barne- og ungdomsårene legger både et fysisk grunnlag og, kanskje enda viktigere, et motivasjonsgrunnlag som gjør at man lettere finner tilbake til gleden av og vanen ved trening og bevegelse også senere i livet. I den samfunnsøkonomiske analysen legges det til grunn at OL/PL-spesifikke folkehelsetiltak vil kunne motivere til fysisk aktivitet blant både barn og voksne som i utgangspunktet ikke er fysisk aktive, og at disse gruppene utgjør en viss andel av alle barn og voksne som trener i de nye idrettsanleggene i etter lekene. I et folkehelseperspektiv er det viktig at man nettopp når de mennesker som i utgangspunktet er inaktive, da disse har den største potensielle helseeffekten ved å øke aktiviteten noe. Helsedirektoratet anbefaler en time fysisk aktivitet for barn hver dag og en halv time fysisk aktivitet for voksne hver dag. Kun 20 % av den norske befolkningen har et slikt tilstrekkelig aktivitetsnivå, mens 60 % betegnes som delvis aktive (Helsedirektoratet, 2010). Verdsetting av helseeffekter Helsedirektoratet anslår at en 15-åring som løftes fra inaktivitet til varig aktivitet vil få en økning i 8,24 kvalitetsjusterte leveår, mens en 15-åring som løftes fra inaktivitet til varig delvis aktivitet vil får en økning i 3,95 kvalitetsjusterte leveår (Helsedirektoratet, 2010) 15 . Jo eldre mennesker er på tidspunktet deres aktivitetsnivå løftes, jo lavere effekt i kvalitetsjusterte leveår forventes. En 45-åring som løftes fra inaktivitet til varig aktivitet forventes å få 6 ekstra kvalitetsjusterte leveår, mens en 45- åring som løftes fra inaktivitet til delvis aktivitet forventes å få 2,9 ekstra kvalitetsjusterte leveår. Økt fysisk aktivitet i befolkningen generelt gir flerfoldige nytteeffekter. Alle mennesker som øker sitt aktivitetsnivå vil trolig få bedre helse, som gir flere og bedre leveår for den enkelte, samtidig som det offentlige og arbeidsgivere spares for sykefravær og generelle helse- og trygdeutgifter. Det er likevel vanskelig å tallfeste størrelsen på denne effekten. Dette er både fordi det er vanskelig å anslå hvor mange som faktisk kommer til å bevege seg mer som følge av OL og hvilke helseeffekter dette gir i 15 Helsedirektoratet, 2010. Vunne kvalitetsjusterte leveår (QALYs) ved fysisk aktivitet. Rapport, IS-1794.
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 41 av 127 praksis, og fordi det er vanskelig å prissette nytten av bedret helse. Fordi dette er potensielt svært store nytteeffekter for samfunnet, er det likevel viktig å synliggjøre hvilke størrelse disse beløpene kan utgjøre. I denne analysen gjør vi en tilnærming til problemstillingen ved å verdsette verdien av økte kvalitetsjusterte leveår, i samsvar med Helsedirektoratets anbefalinger, for mennesker som antas å øke fysisk aktivitetsnivå som følge av OL. Vi antar en delvis «viraleffekt», det vil si at treningsmotivasjonen som oppstår fra OL i stor grad vil opprettholdes med tiden fordi nye treningsvillige sprer treningsmotivasjon i sine sosiale miljø. OL-effekten av folkehelsegevinsten antas å falle med 5 % i året. Helsedirektoratet anbefaler at kvalitetsjusterte leveår i samfunnsøkonomiske analyser verdsettes til minst 500.000 kroner i 2007 (dette tilsvarer 625.000 2012-kroner). Summen er ment å reflektere verdien av ett ekstra år med full helse for den berørte selv (Helsedirektoratet, 2007) 16 . Videre er det rimelig å anta at den fremtidige verdsettingen av et kvalitetsjustert leveår vil øke med lønnsveksten. Som en moderat tilnærming antar vi en økning av verdsettingen med 1,5 % i året. Videre antar vi at ekstra vunne leveår kommer på slutten av året (70 år frem i tid for en 15-åring og 30 år frem i tid for en 45-åring), mens den forbedrede livskvaliteten vinnes underveis i livet (15 år frem i tid for en 15- åring og 10 år frem i tid for en 45-åring, som en subjektiv tilnærming). Fremtidige verdier neddiskonteres med 4 % i året 17 . Det er usikkert hvor mange og hvilke mennesker som faktisk vil øke sitt aktivitetsnivå som følge av OL. Verdsettingen av folkehelsegevinsten vil avhenge av disse antagelsene og av verdsetting av liv og helse. Helsedirektoratets verdsetting av kvalitetsjusterte leveår anses som et konservativt anslag, da det verken inkluderer offentlige kostnadsbesparelser til helse- og trygdeutgifter eller produksjonsbortfall, arbeidsgivers kostnader til sykefravær eller pårørendes velferdstap. Den reelle verdien av disse leveårene er altså trolig mye høyere enn det analysen forutsetter. Samtidig inkluderer beregningen heller ikke gevinster av midlertidig økt fysisk aktivitet. Dette er fordi det kreves et varig økt aktivitetsnivå for at fysisk aktivitet gir ekstra leveår. Likevel vil periodevis fysisk aktivitet kunne gi viktige effekter i redusert sykefravær, bedret livskvalitet og økt konsentrasjon og prestasjonsnivå særlig blant barn i skolealder. De prissatte verdiene av folkehelse beregnet i kapittel 5 anses derfor kun som en konservativ tilnærming til deler av nytteeffekten tilknyttet forbedret folkehelse som følge av OL/PL, mens den totale effekten i virkeligheten vil kunne være svært mye større. 16 Helsedirektoratet, 2007. Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser. Rapport, IS-1435 17 Det er faglige diskusjoner om hvorvidt vunne kvalitetsjusterte leveår skal neddiskonteres og med hvilken kalkulasjonsrente.
Page 1 and 2: Samfunnsøkonomisk analyse av vinte
Page 3 and 4: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 39: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 91 and 92:
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127:
show all

Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?