Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Recommendations

Info

Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 124 av 127 Vi har her sett på hotellovernattinger, fordi det på dette området er best kvalitet på statistikken over tid, men det vil være rimelig å forvente at effektene blir tilsvarende for andre overnattingsformer. I SSBs satellittregnskap for turisme, 2007-2009, fremgår det at samlet omsetning i norsk reiseliv var 105,5 milliarder kroner i 2009. 139 000 årsverk var sysselsatt i næringen. Hvis vi antar en vekst i denne omsetningen og sysselsettingen i årene fremover lik den gjennomsnittlige årlige veksten i antall overnattinger de siste fem år (1,3 %), estimerer vi en omsetning og sysselsetting i norsk reiseliv i 2022 på 125 milliarder NOK og 165 000 årsverk. En OL-effekt på 2-5 % årlig fra dette basisnivået i perioden 2019 til 2027 vil gi en økt omsetning i norsk reiseliv på mellom 18 og 44 milliarder kroner i perioden, det vil si mellom 2,5 og 6,3 milliarder kroner per år i syv år. Det vil bli generert totalt mellom 17 500 og 41 000 nye årsverk i perioden (mellom 2 500 og 5 800 årsverk per år), når man legger til grunn noe stordriftsfordeler, slik at en omsetningsvekst på 2-5 % gir en sysselsettingsvekst på 1,5-3,5 %). Figur B.4 Fremskrivning av inntekter fra reiseliv i Norge 2012-2028, med og uten Vinter-OL 2022 Kilde: SSB og Oslo Economics Hvor mye av dette kan regnes som økt samfunnsøkonomisk nytte? Dalen og Håkonsen (2009) argumenterer for at det kun er utlendingers konsum som skal regnes som en positiv effekt: Nordmenns konsum i Norge under EM‐arrangementet vil så godt som 100 % kun representere omfordeling av innenlandsk konsum fra en type vare/tjeneste til enn annen. De betaler allerede mva og evt. andre skatter på sitt opprinnelige konsum, og overflytting av konsum til EM‐relaterte varer og tjenester vil dermed ha null netto
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 125 av 127 samfunnsøkonomisk effekt. Et unntak fra denne generelle regelen, vil være nordmenn som ville ha reist på ferie til utlandet uten et EM og som pga EM i stedet velger å tilbringe ferietid hjemme. I et slikt tilfelle kan nordmenns ekstra konsum i Norge (i stedet for i utlandet) behandles på samme måte som utlendingers konsum under EM, jf. nedenfor. Vi legger til grunn at 50 % av nordmenns økte reiselivskonsum i vår beregning skyldes at de ferierer i Norge i stedet for i utlandet. Det betyr at vi medregner 50 % av den norske delen av effekten, og 100 % av den utenlandske delen. Siden 61 % av overnattingsveksten i forbindelse med OL i 1994 var generert av utlendinger, reduserer vi i våre beregninger effekten med 19,5 %. Da er den relevante økte omsetningen redusert til mellom 2,0 og 5,1 milliarder per år i syv år. Dernest må vi fjerne kostnadene, for å sitte igjen med verdiskapingen. Fortjenesten i næringene knyttet til turisme er forholdsvis lav. I følge Statistisk Sentralbyrås satellittregnskap for turisme, er det tre næringer som får omsetning fra turisme, og det i om lag jevnstor grad. Dette er næringene servering/overnatting, transport og varehandel. I følge SSB er driftsmarginen i disse næringene i 2011 henholdsvis 1,6 %, 5,8 % og 3,3 %. Vi legger til grunn en gjennomsnittsbetraktning, og antar en driftsmargin for virksomhet knyttet til reiseliv på 3,57 %. 3,57 % av den beregnede økte omsetningen som en følge av OL i de syv årene rundt 2022, utgjør mellom 70 og 180 millioner kroner per år i syv år. Antagelig er den samfunnsøkonomiske nettonytten noe høyere, fordi noe av arbeidskraften som inngår i reiselivsproduksjonen er rekruttert fra arbeidsledighet eller fra utlandet. Dette er gjennomgått i detalj av Pedersen (2008) 34 . Vi har brukt samme argumentasjon som Pedersen, men vi har brukt 25,3 som gjennomsnittlig skatteprosent (gjennomsnittlig skatteprosent totalt i Norge i 2011 i følge SSB) og 13 % som gjennomsnittlig arbeidsgiveravgift (Pedersen har sett på forhold lokalt i Troms, og har derfor lagt til grunn 7,9 %). Vi finner da at de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til innsatsfaktoren arbeidskraft er 88,9 % av markedsbasert bruttolønn samt arbeidsgiveravgift i en normal konjunktursituasjon. Gjennomsnittlig brutto årslønn i de tre næringene servering/overnatting, transport og varehandel er i 2011 i følge SSB henholdsvis 356 400, 456 000 og 434 400 kroner, og snittet av disse snittene gir en bruttolønn på 415 600 kroner. Inkludert en gjennomsnittlig arbeidsgiveravgift på 13 %, gir dette en markedsbasert kostnad for virksomheter i reiselivsnæringen på 469 600 kroner per årsverk. Vi antar lønnsvekst på 4 % til 2012 og til 2013, og finner dermed en 2013-kostnad for ansatte i reiselivsnæringen på 507 950 kroner. I tillegg antar vi at lønnsøkningen i perioden frem til 2022 er større enn inflasjonen. Når vi antar en reallønnsøkning på 1 % årlig i perioden, finner vi en markedslønn i 2022 på 555 370 kroner (2013-kroner). 34 OL i Tromsø: Hva koster egentlig et idrettsanlegg? KR Pedersen, SNF 25/2008
Page 1 and 2:
Samfunnsøkonomisk analyse av vinte
Page 3 and 4:
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
Page 57 and 58:
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 123: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 127: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
show all

Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?