Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Recommendations

Info

Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 20 av 127 av tippemidler benyttes en levetid på 40 år for idrettsanlegg. Vi benytter analyseperioden 2015 – 2025, med restverdier for netto nyttestrømmer/eventuelle etterbruksfond. Realprisvekst: Det legges til grunn en reallønnsvekst på 2 % Justering for avgifter, herunder merverdiavgift Kostnader ved skattefinansiering: 20 øre per krone I det følgende gjennomgås noen hovedkomponenter som vil inngå i den prissatte analysen. OCOG kostnader og inntekter Det er gjennomført et omfattende arbeid med kalkulering av kostnader og inntekter knyttet til OL, inkludert usikkerhetsanalyser der det er beregnet forventningsverdier. Usikkerhetsanalysene tilsvarer Finansdepartementets retningslinjer for usikkerhetsanalyser ved KS2, men er tilpasset det konseptuelle nivået som benyttes i KS1. Kalkylene og tilhørende forventningsverdier fra usikkerhetsanalysene er lagt til grunn for kostnader og nytte som er OCOGs (arrangementskomiteens) ansvar. På kostnadssiden inngår i hovedsak kostnader til OCOG, kostnader til å engasjere frivillige, kostnader til sikkerhet, kostnader til provisorier på anlegg, kostnader til teknologi og kostnader til transport. Det inngår også kostnader til leie av anlegg, mens anleggene forutsettes bygget og eid av andre enn arrangementskomiteen. På inntektssiden inngår inntekter fra TV-rettigheter, sponsing, lisensierte produkter og publikumsinntekter. I den samfunnsøkonomiske analysen må det vurderes om det er noen fortrengningseffekter knyttet til disse inntektene – er det for eksempel slik at norske publikummere i en situasjon uten OL heller hadde kjøpt billett til andre idrettsarrangement eller kulturbegivenheter, og fått samme nytte fra det? Er det slik at de nasjonale sponsorene flytter pengene fra annen idretts- eller kultursponsing i Norge, slik at summen av sponsing i Norge blir konstant, og nytten for sponsorene bare øker marginalt? Vi har antatt at det ikke finnes slike fortrengningseffekter i vesentlig grad, og dersom det skulle være det kan det argumenteres for at dette motvirkes av at vi heller ikke har regnet inn noe konsumentoverskudd for publikum eller sponsorer. Kostnader spesifisert i brutto statsgaranti som ikke er OCOG-kostnader Noen kostnader som påløper i forbindelse med OL skal ikke belastes arrangementskomiteens regnskaper. Dette er for eksempel kostnader til politiets og beredskapsetatenes OL-relaterte aktiviteter, og kostnader private og offentlige aktører har når de bygger idrettsanlegg, landsbyer og
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 21 av 127 infrastruktur. Disse kostnadene inngår likevel i brutto statsgaranti, og er samfunnsøkonomiske kostnader som følger av et OL. Noe av leien OCOG betaler for å disponere anlegg eller bygg og lignende er driftskostnader for anleggene i perioden OCOG disponerer dem. Dette er en samfunnsøkonomisk kostnad som skal medtas. Deler av leien kan være kostnads- og risikodeling av utbyggers kostnad. Dette er å betrakte som en overføring fra OCOG til utbygger, og dermed ingen samfunnsøkonomisk kostnad. Et eventuelt etterbruksfond kan også være en kostnad som ligger i en brutto statsgaranti, men som ikke belastes OCOGs regnskaper. Nytte og kostnader utover OCOG og brutto statsgaranti Investeringer i anlegg og infrastruktur og gjennomføringen av OL/PL-arrangementet kan gi samfunnsøkonomiske nytteeffekter. Denne nytten kan være nytten av selve arrangementet og folkefest, nytten av at mennesker får en ny bolig (målt i salgsprisen på boligen), verdistigning på eksisterende boliger eller nytten av at barn og ungdom får et idrettsanlegg å trene i (målt blant annet i bedret folkehelse). Dette er «inntekter» som ikke inngår i OCOGs regnskaper eller som regnes inn i en statsgaranti, men som likevel må regnes som samfunnsøkonomisk nytte knyttet til OL/PL. På samme måte vil det også være eksternalitetskostnader i forbindelse med et OL/PL, som verken er dekket av OCOG-kostnader eller brutto statsgaranti. Dette er for eksempel miljøkostnaden av økt forurensning eller naturinngrep. I de følgende kapitlene drøfter vi disse effektene hver for seg og beskriver i hvilken grad de er mulig å prissette i den samfunnsøkonomiske analysen. Fremgangsmåte for analysen av prissatte virkninger Hovedelementene i den videre analysen tilsvarer langt på vei analysen i kvalitetssikringen av søknaden om statsgaranti for vinter-OL 2018. Analysene blir gjennomført for alle de ulike konsepter. Sentrale elementer er: Ta utgangspunkt i neddiskontert netto tiltakskostnad Erstatt OCOGs leiekostnader med reell kostnad og nytte for investering, drift og salg der dette er relevant Juster for skatt og mva Juster for eventuelle avvik mellom markedspriser og alternativverdier Juster for skattefinansieringskostnad Legg til prissatte nytteeffekter Legg til etterbruksnytte/restverdier
Page 1 and 2: Samfunnsøkonomisk analyse av vinte
Page 3 and 4: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 19: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 71 and 72:
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127:
show all

Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?