Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Recommendations

Info

Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 62 av 127 Ca 50 nye årsverk i industri, bygg & anlegg og forretningsmessig tjenesteyting 100 nye årsverk i de nye OL-selskapene. I dette anslaget inngår Lillehammer Utvikling, Gjøvik Olympiske Anlegg, Hamar Olympiske Anlegg, Olympia Utvikling og forretningen Fakkelmannen 34 nye årsverk innen kultur og annen reiselivsrelatert virksomhet Økningen i antall studieplasser på ODH vil gi i størrelsesorden 50-100 nye arbeidsplasser Toppidrettsgymnaset vil gi 15-30 årsverk. Gripsrud (2012) 27 mener det er liten dekning for at store arrangement gir varige effekter for næringsutvikling. Han har blant annet sett på «opphavslandseffekter» - det vil si at konsumentens positive inntrykk av et land gjør at konsumenten vil foretrekke, alt annet likt, varer produsert i dette landet. Gripsrud viser blant annet til en studie gjennomført i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994, og konkluderer med at: det er liten grunn til å vente opphavslandseffekter av betydning som følge av å arrangere OL eller andre store idrettsarrangementer hvis arrangørlandet er høyt utviklet. I en konjunktursituasjon med lite ledig kapasitet i økonomien er nettonytten av innovasjon og påfølgende næringsutvikling i en sektor av forholdsvis lav samfunnsøkonomisk verdi, da ressursene som setter inn har en høy alternativ verdi. Særlig gjelder dette i et land som Norge, der den dominerende næringen (oljenæringen) har svært god lønnsomhet. Nå er det vanskelig å si noe bestemt om konjunktursituasjonen i Norge i 2022, men dersom presset i økonomien er av samme størrelse som i 2012, kan det således argumenteres for at det uansett ikke er stor samfunnsøkonomisk mernytte knyttet til en eventuell effekt av vinter-OL/PL på innovasjon av næringsutvikling. På den annen side kan det argumenteres for at økt eksponering kan gi seg utslag i økt pris, vridning av salg mot mer lønnsomme varer/tjenester eller bedre utnyttelse av eksisterende ressursinnsats. Da vil effekten av økt eksport kunne være betydelig. Vi mener det er sannsynlig at et vinter-OL/PL gir et potensial for økt eksport for Norge. Dersom dette potensialet utnyttes godt, vil det kunne gi samfunnsøkonomisk nettonytte av betydelig størrelse. Vi mener likevel det er fornuftig å være konservativ når denne nytten estimeres, sett i lys av at OLs effekt på eksport er svært omdiskutert i litteraturen. Vi har utarbeidet det vi oppfatter som et konservativt anslag, og legger dette inn som en prissatt effekt i analysen. 27 Fra Ski-VM til Vinter-OL i Oslo? Ski-VM 2011 – Planlegging og gjennomføring
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 63 av 127 4.14 Sikkerhet og bedret beredskap Det knytter seg betydelige sikkerhetsforanstaltninger til et moderne OL/PL. IOC setter ingen absolutte krav til sikkerhetsnivået, men stiller krav om at arenaene skal dimensjoneres slik at de tåler et økt sikkerhetsnivå. Sikkerhetsnivået blir først bestemt de siste årene mot 2022 ut i fra Politiets gjeldende trusselvurdering i det enkelte arrangørlandet. Justis- og beredskapsdepartementet vil ha ansvaret for sikkerheten under et OL i Oslo i 2022, mens politiet har ansvaret for gjennomføringen i tett dialog med arrangør. De olympiske leker er en stor begivenhet med betydelig mediedekning, og kan således være et terrormål. Et vinter-OL/PL er antagelig i langt mindre grad et terrormål enn et sommer-OL/PL, men til gjengjeld er Norge et av de land som flere ganger er blitt omtalt som potensielt terrormål grunnet Norges deltakelse i internasjonal operasjoner. I verden generelt og i Norge spesielt er det stor fokus på samfunnssikkerhet og beredskap, grunnet flere hendelser i den senere tid. Det planlegges et omfattende sikkerhetsopplegg dersom det blir vinter-OL/PL i Norge i 2022, i regi både av arrangementskomiteen og politiet/beredskapsetatene. Disse kostnadene regnes dels som OCOG-kostnader og non-OCOG-kostnader, avhengig av kostnadens karakter. Kostnadene er inkludert i oversikten over kostnader i kapittel 4.2. Det kan argumenteres for at det også er andre samfunnseffekter knyttet til sikkerhetsarbeidet som ikke er omfattet i disse kostnadspostene. For det første kan det argumenteres for at den øvelsen politiet og beredskapsetatene får under et OL/PL vil være svært verdifull, og at det således vil være en etterbruk av den kunnskapen/kompetansen som oppstår som følge av denne øvelsen. For det andre kan det argumenteres for at lekene kan fremskynde planlagte og nødvendige investeringer, som vil kunne etterbrukes. Videre kan lekene bidra til økt internasjonal kontaktflate og samarbeid for store operasjoner. Ved planlegging og gjennomføring av et så stort arrangement som OL, vil det være mulig å bygge en opplæringsinstitusjon som viderefører sikkerhetskompetansen og erfaringen lekene vil føre med seg. Dette gir en nytteside knyttet til sikkerhetsforanstaltningene i form av økt evne til å sikre framtidige idrettsarrangementer, konserter, festivaler og andre store arrangementer. Men det vil også kunne være en kostnadsside, fordi høy grad av sikkerhet kan medføre noen grad av opplevd usikkerhet i befolkningen. Undersøkelser i forkant av Vancouver 2010 viste at 25 % av den kanadiske befolkningen antok at et terrorangrep ville skje før eller under OL. Selv om man kan argumentere for at Norge vil være tryggere enn noensinne under et eventuelt vinter-OL/PL, grunnet
Page 1 and 2:
Samfunnsøkonomisk analyse av vinte
Page 3 and 4:
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 61: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127:
show all

Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?