Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 64 av 127
alle sikkerhetstiltakene, vil det likevel kunne være slik at all oppmerksomheten om sikkerhet minner
folk om at Norge kan være et mål for terrorister. Det vil kunne være sider ved sikkerhetsarbeidet som
er «unorsk» og som vil kunne skape utrygghet.
Det vil også være en risiko for at sikkerhetsforanstaltningene i noen grad motvirker den gode
effekten av opplevelser. Hvis sikkerhetskontroller skaper køer, eller sikkerhetshensyn hindrer folk fra
å være tilskuere langs løypen, vil det potensielt kunne dempe entusiasmen hos tilskuerne. I den
foreliggende plan for sikkerhet er dette håndtert ved at det er betydelig tilstedeværelse av synlige
arrangører på områder der det forventes mange tilskuere, men at det likevel er fri adgang og
tilrettelagt for folkefest slik det var under ski-VM i 2011.
4.15 Miljøbelastning og naturinngrep
Energibruk og klimagassutslipp
Byggeaktivitet, drift av anlegg og bygningsmasser, transport (lokalt og regionalt) og
arrangementsgjennomføringen i seg selv vil kreve et stort energiforbruk. Strømforsyningssikkerhet
krever aggregater i løpende drift ved alle idrettsanlegg og mediesenter og estimeres å medføre et
totalt dieselforbruk på 1,5 millioner liter. Det er muligheter for at disse kan erstattes av gass-
aggregater. Hvis de derimot drives på diesel vil dette medføre økt lokal forurensning, noe som er
uheldig med tanke på at luftforurensningen allerede er høy i Groruddalen.
Snøidrettene vil kreve stor produksjon av kunstsnø. Produksjon av kunstsnø er i seg selv
energikrevende. I tillegg er det ikke nødvendigvis slik at all kunstsnøen vil kunne produseres akkurat
der hvor den skal brukes, slik at det vil kunne bli noe transport. Transport av snø over store avstander
vil kunne bli aktuelt dersom temperaturen vinteren 2021/2022 blir uvanlig høy. Det er altså tenkelig
at store mengder kunstsnø vil måtte transporteres inn til anleggene fra depoter, og dette vil gi
transportutslipp. I tillegg er det sannsynlig at naturlig snø må skrapes vekk fra løypene og fraktes ut.
Også dette gir økte miljøkostnader i form av tungtransport og påfølgende utslipp.
Det kreves også mye energi for å drifte ishallene, både under OL og i ettertid. Ishaller kan dog levere
overskuddsvarme, som potensielt kan utnyttes som fjernvarme eller til å varme opp nærliggende
bygningsmasser. Det er i denne tidlige fasen ingen konkrete planer for slik varmeutnytting
innarbeidet i kalkylene for anleggsdrift, men dette er en reell opsjon for energiutnyttelse som
sannsynligvis vil bli utnyttet.
De kommersielle kostnadene for energibruk er inkludert i kalkylene. I den grad miljøkostnadene
gjenspeiles i miljøavgifter på energien vil disse også være betalt for gjennom energikostnadene.