Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Recommendations

Info

Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 102 av 127 regulering og forprosjekt. Bymiljøetaten ferdigstiller et forslag til realisering av hallen som OPS-prosjekt i løpet av mars 31 . 2. Valle Hovin – tak over eksisterende kunstisbane - har fått en bevilgning på 2 millioner kroner til prosjektering ved behandlingen av budsjett 2013. Hallen er videre under regulering som del av fotballstadion på Valle Hovin, men det er usikkert hvilken løsning som vil bli realisert. 3. Jordal Amfi er vurdert av forvalter Bymiljøetaten. Det er meldt inn et rehabiliteringsbehov på i størrelsesorden 20 millioner kroner til bygningsmessig rehabilitering, samt oppgradering av tekniske anlegg. Dette står som prioritert prosjekt i PIFO, men uten at det er fattet bindende vedtak om finansiering. Vurderinger: Sonja Henie-hallen anses som forholdsvis sannsynlig å bli vedtatt bygget som OPS-prosjekt, gitt at kostnadene ikke øker i stort omfang. Det har vært jobbet lenge fra idretten og fra lokalpolitisk hold for å realisere hallen. Da kommunal finansiering likevel antas å avhenge av kostnadsbildet, antas hallen likevel ikke for sikker nok til å bli inkludert i nullalternativ B, men legges til nullalternativ C. Tak over Valle Hovin har vært utredet i ulike etapper fra 90-tallet. Tiltaket er høyt prioritert fra idretten, både lokalt og sentralt. Startbevilgningen til forvalteretaten viser at Oslos politikere ser på prosjektet som svært aktuelt uavhengig av OL. Det anses som det er en rimelig mulighet for at det blir bygget tak over dagens isbane, men dette er såpass usikkert at tiltaket kun legges til nullalternativ C. Jordal Amfis fremtid avhenger i stor grad av valgte alternativer for ishaller i Oslo. Det er et klart behov for en mer tidsmessig ishall for topp-ishockey i Oslo. Hvis det ikke blir noe OL, må man som et minimum sørge for at Jordal Amfi er bygningsmessig og teknisk vedlikeholdt. Dette betyr sannsynligvis at tiltak vil måtte gjennomføres dersom ikke OL-søknaden vinner frem. En slik oppgradering legges dermed til nullalternativ B. I PIFO 2013 -2016 er det prioritert; 12 nye flerbrukshaller 31 kunstgressbaner hvorav 19 nye, øvrige rehabilitering pga slitasje 6 langrenns-/skiskytteranlegg (Skullerud, Sognsvann, Linderudkollen, Lillomarka Arena, Huken, Langsetløkka) 2 hoppbakker, rehabilitering (Linderudkollen K50 og K70) 1 alpinanlegg, utvidelse (Jerikobakken) 31 Denne hallen er foreslått som treningshall under OL/PL.
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 103 av 127 8 kunstisanlegg hvorav 2 ishaller (Jordal Amfi rehabilitering og Sonja Henie-hallen på Frogner som nyanlegg. Bogstad, Voldsløkka og Gressbanen som utendørs bandybaner. Løren, Stovner og Grorud som nærmiljøanlegg). I tillegg til mange andre anleggskategorier som garderober/klubbhus, friidrettsanlegg, skyteanlegg, cricket, rideanlegg, sandvolley, golf, m.fl. Disse anleggene er i ulike stadier av planlegging og regulering og enkelte anlegg har også fått bevilgninger, men er ikke realisert på grunn av plansituasjon eller kostnadsutvikling. Anleggsinvesteringer bestemmes av kommunens prioriteringer og budsjetter, samt tilgangen til spillemidler. Kommunen er som nevnt ikke pålagt å bygge idrettsanlegg, slik som den er pålagt å bygge skoler og sykehjem. Investering i idrettsanlegg derfor ses på som noe mer usikkert enn for eksempel statlige planer om infrastruktur-tiltak. Det er vanskelig å avgjøre hvilke spesifikke idrettsanlegg som vil bli bygget i tidsperioden uavhengig av OL. Spillemidler dekker vanligvis 20-25 % av kostnadene for en spesifikk anleggsinvestering, den resterende finansieringen dekkes i hovedsak av kommunen og må være på plass før det kan søkes om spillemidler. Gitt kommunenes overordnede planer for utvikling av haller legges det i utgangspunktet til grunn at idrettshallene forutsettes bygget og driftet av kommunen (eller tilsvarende OPS-løsning) og at drift etter OL brukes til ordinære idrettsformål og finansieres over ordinære budsjetter. Slik sett ligger drift i ”nullalternativet”. I den politiske behandlingen tas det stilling til om kommunen er villig til å påta seg ansvaret og eventuelle forbehold. For private idrettsanlegg er det krevende å identifisere med rimelig sikkerhet hvilke tiltak som vil bli iverksatt innen 2022. Ingen av de private anleggene har større besluttede tiltak som er ferdig finansiert og godkjent av offentlige reguleringsmyndigheter. Byutvikling Nullalternativet for byutvikling i de tre ulike stedskonseptene i Oslo avhenger av hvor langt kommunen er kommet i planlegging og tilrettelegging for utbygging av områdene. Det har vært dialog med Plan- og bygningsetaten for å sikre forståelse av ønsket og forventet utvikling av Oslo, med vekt på berørte områder i Oslo øst (Notat PBE 19.02.2013, basert på foreliggende alternativ på dette tidspunktet). PBE har bidratt med vurderinger med utgangspunkt i generelle forventede utviklingstrekk basert på Kommuneplan 2008, revidert Oslopakke 3, områdeavgrensede planer samt pågående arbeid med byutviklingsstrategi i Kommuneplan 2013. Oslo2022 er ansvarlige for de
Page 1 and 2:
Samfunnsøkonomisk analyse av vinte
Page 3 and 4:
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22:
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
Page 37 and 38:
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 101: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 127: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
show all

Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?