Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 44 <strong>av</strong> 127<br />
fylles <strong>av</strong> 7000 personer i breddeidrett som kan trene, med en antagelse om at hver person trener fast<br />
2 ganger i uken 19 . I tillegg til dette anslaget vil anleggene også i stor grad kunne være tilgjengelige for<br />
toppidretten. Dette gir en stor kapasitetsøkning for idretten i områder hvor det i dag er stor<br />
etterspørsel etter denne typen anlegg.<br />
I tillegg til de spesifikke folkehelseeffektene vil flere tusen barn og unge hvert år ha glede <strong>av</strong> fysisk<br />
aktivitet i et organisert sosialt miljø i regi <strong>av</strong> den organiserte idretten. For breddeidretten og de lokale<br />
idrettslagene innebærer dette et varig og viktig løft. De offentlig eide anleggene antas å fylles<br />
hovedsakelig <strong>av</strong> breddeidrett i ettertid, men de vil også være tilgjengelige for toppidretten. En økning<br />
i både topp- og breddeaktivitet vil ha positive ringvirkninger også utover aktiviteten i seg selv. Flere<br />
medlemmer og generelt økt aktivitet vil styrke idrettens posisjon i samfunnet og mulighet til å<br />
tiltrekke nye utøvere og frivillige. Disse potensielle nytteeffektene kommer på toppen <strong>av</strong> nytten <strong>av</strong><br />
økt oppmerksomhet rundt idrett generelt under og i tiden rundt OL, som er diskutert i kapittelet<br />
over, og totaleffekten for idretten er ventelig meget positiv. Noe <strong>av</strong> den økte idrettsaktiviteten vil<br />
kunne fortrenge aktivitet på andre områder, som kultur og andre fritidsaktiviteter, som vil redusere<br />
den totale samfunnsnytten <strong>av</strong> idrettseffekten. Likevel kan man anta at dette øker nytten blant de<br />
som er involvert, gitt at prioriteringen er basert på egne valg.<br />
Idretten totalt sett anses å komme godt ut <strong>av</strong> et OL/PL, da en større andel offentlige midler vil bli<br />
kanalisert til utbygging og fremtidig drift <strong>av</strong> idrettsanlegg. Idrettstinget sitt vedtak legger til grunn at<br />
man skal finansiere 11 % <strong>av</strong> anleggsinvesteringen gjennom spillemidler, mens spillemidler vanligvis<br />
står for 19 % <strong>av</strong> finansieringen <strong>av</strong> idrettsanlegg (Hanstad, 2006 20 ). Dersom idretten får aksept for<br />
denne finansieringsmodellen, er det slik at idretten isolert får mye anlegg for pengene når det<br />
arrangeres OL/PL. Likevel kan det tenkes at idretten hadde fått mer ut <strong>av</strong> disse 11 % hvis de kunne<br />
benytte disse fritt, u<strong>av</strong>hengig <strong>av</strong> OL/PL. Vi må anta at noen <strong>av</strong> OL-anleggene gir noe l<strong>av</strong>ere<br />
etterbruksnytte per kostnad enn andre anlegg som ville blitt bygget i nullalternativet med den gitte<br />
mengden spillemidler. Det kan for eksempel være at man uten OL/PL ville ha prioritert andre idretter<br />
eller andre lokasjoner for anlegg. Det er også sannsynlig at et OL-anlegg koster noe mer enn et<br />
optimalt anlegg som ikke bygges til OL, men til ordinær idrettsaktivitet i nærmiljøet og på skolene.<br />
Dette er blant annet grunnet en rekke spesielle IOC-kr<strong>av</strong> og andre OL-spesifikke investeringer. I<br />
denne <strong>analyse</strong>n er ikke spillemidler til idrettsanlegg lagt til grunn i nullalternativet, slik at de samme<br />
19 Eksempelvis antas det at fleridrettshallen vil få kapasitet til at 240 personer trener på samme tid og, som en<br />
konservativ tilnærming, at hallen brukes til treningsgrupper for bredden 4 timer daglig. Hallen gir da kapasitet<br />
til at 3360 personer kan trene 2 ganger i uken, som utgjør det klart største tilskuddet <strong>av</strong> treningstid fra en<br />
enkelthall.<br />
20 Hanstad, 2006. Skal Norge søke vinterlekene 2018? http://www.idrottsforum.org/push/2018.pdf