Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 71 <strong>av</strong> 127<br />
5.2 Sammenstilling <strong>av</strong> prissatte nytte- og kostnadseffekter med<br />
usikre størrelser<br />
De prissatte effektene som er gjennomgått i kapittel 5.1 omhandler nytte- og kostnadsstrømmer fra<br />
OL/PL-budsjettet. I kapittel 5.2 gjennomgås ytterligere nytteeffekter som vil oppstå i etterbruken <strong>av</strong><br />
investeringene. Disse er <strong>av</strong> et mer usikkert omfang fordi det er vanskeligere å fastslå framtidig<br />
etterbruksnytte tilknyttet investerinene enn det er å fastslå kostnadene som er knyttet til spesifikke<br />
elementer <strong>av</strong> arrangementet. Innenfor prosjektets ramme har det derfor vært krevende å etablere<br />
beregninger med et høyt sikkerhetsnivå. Vi har likevel gjort beregninger basert på det som antas å<br />
være konservative forutsetninger. Disse nytteeffektene er knyttet til samferdsel, folkehelse, idrett og<br />
næringsliv. 29 At etterbrukseffektene er <strong>av</strong> usikker størrelse betyr ikke at selve effekten er usikker, da<br />
det er betydelig og sikker etterbruksnytte <strong>av</strong> disse investeringene. Likeledes er det også knyttet<br />
usikkerhet til effektene som er prissatt i kapittel 5.1, som redegjort for i KVUen. Likevel er det<br />
vanskeligere å tallfeste de eksakte verdiene <strong>av</strong> etterbruken og disse effektene omtales derfor som<br />
prissatte effekter med usikre størrelser i dette kapittelet. I vurderingen <strong>av</strong> den samfunnsøkonomiske<br />
nettonytten bør det tas hensyn til at effektene kan være noe større eller mindre enn de er illustrert<br />
som her.<br />
Økt aktivitet og bedret folkehelse<br />
Forventet nytte <strong>av</strong> bedret folkehelse som følge <strong>av</strong> motivasjonseffekten og etterbruken <strong>av</strong> de nye<br />
idrettsanleggene prissettes til 4,9 milliarder kroner. Dette er basert på følgende konservativ<br />
tilnærming: om at<br />
2300 «nye» personer 30 kan årlig trene i de nye idrettsanleggene.<br />
I 2023 løftes 2,5 % <strong>av</strong> disse fra inaktivitet til varig aktivitet, 5 % fra inaktivitet til delvis<br />
aktivitet og 5 % fra delvis aktivitet til varig aktivitet. Disse antas å øke sin fysiske aktivitet som<br />
en direkte følge <strong>av</strong> OL, både på grunn <strong>av</strong> treningstilbudet i de nye idrettsanleggene og på<br />
grunn <strong>av</strong> idrettsinspirasjonen som OL vil skape.<br />
Vi antar videre at <strong>av</strong> disse er det 90 % unge og 10 % voksne (likt fordelt utover aktivitets-<br />
nivåene). Disse får sine ekstra leveår på slutten <strong>av</strong> livet, mens kvalitetsøkningen kommer<br />
29 Etterbruksverdien/salgsverdien <strong>av</strong> landsbyer og medisenter er likevel tatt med som en sikker prissatt effekt,<br />
fordi denne er grundig utredet <strong>av</strong> eksperter på eiendomsmarkedet.<br />
30 Det anslås at 7000 personer vil trene regelmessig (2 ganger i uken) på ettermiddag/kveldstid i de nye hallene<br />
totalt sett. Vi antar videre at hver person i snitt trener i 3 år (90 % unge som på sikt antas å finne andre<br />
treningsformer).