Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Oslo OL2022 <strong>Samfunnsøkonomisk</strong> <strong>analyse</strong> 22.03.2013 4 <strong>av</strong> 127<br />
Norge som vertsland for olympiske og paralympics <strong>leker</strong> i 2022<br />
Med Norge som vertsland og Oslo som vertsby i 2022 er det er all grunn til å forvente en vellykket<br />
gjennomføring <strong>av</strong> <strong>vinterolympiske</strong> <strong>leker</strong> (OL og PL) der verden og Norge forenes gjennom idrett,<br />
kultur og felles opplevelser.<br />
Både i Norges befolkning og internasjonalt er det en forventning om at idrettsnasjonen Norge<br />
arrangerer OL med generasjoners mellomrom. I 2022 er det 70 år siden Oslo og 28 år siden<br />
Lillehammer var arrangører. Olympiske <strong>leker</strong> er en koordinert samhandling for at verdens<br />
idrettsutøvere, idrettsbevegelsen i mer enn 80 land, mer enn 2,5 millioner tilskuere og ikke minst<br />
nesten 15 000 representanter fra verdenspressen skal oppleve rettferdig kappestrid. Internasjonalt<br />
vil det trolig også bli lagt merke til at dette kan skje i Norge med fantastisk natur, innenfor nøkterne<br />
rammer og gjennomført med demokratisk legitimitet og uten korrupsjon.<br />
Vurderingene <strong>av</strong> om Norge og Oslo skal arrangere OL/PL i 2022 må blant annet være tuftet på en<br />
samfunnsøkonomisk vurdering <strong>av</strong> hva arrangementet koster og hvilke verdier og effekter<br />
arrangementet skaper for nasjonen og byen.<br />
Verdier og effekter <strong>av</strong> OL/PL<br />
Grunnleggeren <strong>av</strong> de moderne olympiske <strong>leker</strong>, Pierre de Coubertin, hadde store vyer for hvordan OL<br />
kunne tenkes å påvirke verdenssamfunnet i positiv retning. Disse vyene danner utgangspunktet for<br />
olympismen, som igjen ligger til grunn for IOCs charter. De olympiske <strong>leker</strong> skal, dersom man legger<br />
disse prinsippene til grunn, være et verktøy for å skape fred, mellommenneskelig forbrødring og<br />
forståelse og respekt for menneskerettigheter, til beste for hele menneskeheten. Olympiske <strong>leker</strong><br />
skal også være en pådriver for kultur, utdannelse og folkehelse. Dette er store mål, som kan sies i<br />
liten grad å være direkte knyttet til 16+10 dager med konkurranser for toppatleter. Men det kan også<br />
argumenteres for at OL har slike effekter, om enn i indirekte og begrenset form, og når målene er<br />
svært ambisiøse, vil også en isolert sett begrenset måloppnåelse kunne ha verdi <strong>av</strong> betydning.<br />
Økonomenes verktøykasse er i begrenset grad egnet for å måle hvorvidt disse nokså overordnede<br />
målsetningene faktisk innfris. Begrensede muligheter for prissetting <strong>av</strong> gevinster må imidlertid ikke<br />
forveksles med disse effektenes manglende samfunnsøkonomiske betydning. Gevinster <strong>av</strong> potensielt<br />
stor størrelsesorden kan ofte være svært vanskelig å tallfeste. Når slike gevinster ikke lar seg tallfeste<br />
på faglig grunnlag, blir det til syvende og sist politikernes ansvar å vurdere hvordan disse skal<br />
vektlegges når de treffer egne investeringsvalg eller innvilger statstilskudd.<br />
Samfunnseffektene <strong>av</strong> et OL/PL er mange og forskjelligartede. Vi har systematisert effektene for<br />
samfunnet som følger: