Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Recommendations

Info

Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 68 av 127 fratrukket samfunnets etterbruksnytte av disse byggene (som tilsvarer salgsverdien). Vi har også tatt ut kostnadene knyttet til mva, da dette er en kostnad som gir en tilsvarende inntekt for staten. Skattefinansieringskostnad, alternativkostnad, realprisvekst Skattelegging har en samfunnsøkonomisk kostnad, i form av ikke-optimal tilpasning og administrasjon. Denne kostnaden anslås til 20 % av inndrevet skattebeløp. Det er naturlig å legge til grunn at offentlige utgifter til OL/PL i praksis vil bli skattefinansiert. Dette innebærer at en slik skattefinansieringskostnad vil inntreffe. I beregningene er det lagt på en kostnad på 20 % på elementer som antas skattefinansiert. Dette omfatter summen av OCOG og non-OCOG gjennomføringskostnader samt offentlige anleggsinvesteringer og driftskostnader knyttet til etterbruken av de offentlige anleggsinvesteringene, fratrukket OCOG-inntektene. Normalt legges markedspriser til grunn for å verdsette effekter. Der hvor markedsprisene ikke representerer de samfunnsøkonomiske alternativkostnadene må det korrigeres for dette i analysen. Vi har identifisert to områder der dette er tilfellet; lønnskostnader og frivillig-kostnader. Pedersen (2008) har vist at den samfunnsøkonomiske kostnaden knyttet til arbeidskraft er noe lavere enn markedsprisen (bruttolønn + arbeidsgiveravgift) fordi noen av arbeidstagerne rekrutteres fra arbeidsledighet eller utlandet. Vi har benyttet Pedersens regnestykke for en normalkonjunktur, og oppdatert til realistiske forutsetninger for OL i Oslo i 2022. Vi finner da at den samfunnsøkonomiske alternativkostnaden av arbeidskraft er 88,9 % av markedsprisen. Vi antar at 40 % av anleggsinvesteringene utgjøres av lønnskostnader, mens vi for gjennomføringskostnadene kun korrigerer for de faktisk beregnede lønnskostnadene. Det betyr at grunnlaget for alternativkostnadskorrigeringen er mellom 10,5 og 11,0 milliarder kroner (avhengig av konsept) og alternativkostnadsjusteringen mellom -0,9 og -1,0 milliarder kroner neddiskontert. For frivillige er det de samme beregningene som ligger til grunn. De frivillige har en alternativ anvendelse i arbeidsmarkedet. Vi antar at nytten for de frivillige er lik verdien av fritid (nettolønn), dette er en svært konservativ antagelse siden mange frivillige vil ha et konsumentoverskudd knyttet til det å være frivillig. Alternativkostnaden for de frivillige avhenger av hva de ellers ville brukt tiden på. Vi antar at 45 % av de frivillige er i arbeid, men bruker av vanlig ferie for å være frivillig, 40 % er i arbeid og tar ekstra ferie for å være frivillig, 10 % er ufrivillig arbeidsledige mens 5 % er utlendinger eller tilsvarende. Da blir alternativkostnaden ved ett frivillig årsverk 65 600 kroner, når vi legger til grunn gjennomsnittslønn i 2011 og oppjusterer med reallønnsvekst til 2022-tall etter samme prinsipp som er benyttet for å finne reallønnsvekst i beregningen av lønnskostnader for OCOG. Det er
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 69 av 127 beregnet 2 230 frivillige årsverk under OL/PL, og alternativkostnaden blir således 145 millioner kroner. Realprisvekst er prisvekst som avviker fra konsumprisveksten. Vi har lagt til grunn at lønnskostnadene i OCOG øker vesentlig mer enn konsumprisen – denne justeringen er gjort allerede i kalkylen av OCOG-kostnader. I tillegg legger vi til grunn en sterkere vekst i kostnadene for byggematerialer enn konsumprisveksten. Dette er basert på erfaringstall – fra starten av 2003 til slutten av 2012 steg byggematerialkostnader for boligblokker med 49,5 %, mens KPI-veksten i samme periode var 15,6 %, i følge SSB. Vi legger til grunn den samme utviklingen i de ti årene frem til 2022, og realprisjusterer derfor priser for byggematerialer med en årlig prisvekst på 2,9 %. Vi antar at byggematerialer utgjør 30 % av samlede anleggsinvesteringer. Private investeringer Det legges til grunn at private investerer i landsbyer for deltagere og media, mediesenter samt infrastruktur for tele og bredbånd. Vi har lagt til disse private investeringene som kostnad. Vi har også lagt inn et estimat for salgsverdien av disse anleggene som inntekt, og dermed fått en nettokostnad for de privatfinansierte anleggene. Driftskostnader offentlige investeringer De offentlige investeringene i idrettsanlegg og kollektivtiltak krever store driftskostnader i ettertid. Vi har lagt inn kostnader for forvaltning og drift, og 20 % av de beregnede vedlikeholdskostnadene. Vi antar da at idrettshallene og kollektivanleggene er utrangert etter 40 år. Dersom vi skulle lagt inn fulle vedlikeholdskostnader måtte vi forventet evig levetid på disse investeringene, noe som ville gitt en betydelig restverdi i analysen. Samlet sett resulterer dette i en samfunnsøkonomisk nettokostnad for hvert konsept før prissatte nytteeffekter med mer usikre størrelser er tatt med. De konseptspesifikke beregningene fremkommer i tabellen under.
Page 1 and 2:
Samfunnsøkonomisk analyse av vinte
Page 3 and 4:
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 67: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127:
show all

Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?