Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

Recommendations

Info

Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 72 av 127 underveis (som en tilnærming antas det at kvalitetsøkningen kommer etter hhv. 15 og 10 år for unge og voksne). Fordi motivasjonseffekten fra OL antas gradvis å avta med årene, antar vi at antall vunne kvalitetsjusterte leveår faller med 5 % hvert år i hallenes levetid på 40 år. Hvert kvalitetsjusterte leveår prissettes til 625.000 kroner og antas å stige med reallønnsveksten. Disse ekstra kvalitetsjusterte leveår vil altså realiseres et stykke ut i fremtiden. Den totale verdien neddiskonteres til nåverdi. Flere idrettsanlegg (Løft for topp- og breddeidrett) Idretten anslås å få et betydelig løft på flere måter, blant annet ved at de får tilgang til nye idrettsanlegg, både offentlige og private, som driftes enten av private eiere eller av kommunen. I de private anleggene antas idretten å måtte betale sin del av driftskostnadene som en bruksavgift, mens i de kommunale anleggene antas det at idretten i liten grad vil måtte betale for seg. Denne nytteeffekten for idretten prissettes tilsvarende de kommunale driftsutgiftene, da nytten anses å måtte være minst like høy. Neddiskonterte driftsutgifter i de kommunalt eide idrettsanleggene som OL/PL vil bygge er beregnet til å utgjøre 1,4 milliarder kroner, og den neddiskonterte nytten av idrettsanlegg for idretten anslås derfor til dette beløpet. Merk at denne nytteeffekten baserer seg på den direkte nytten til idretten og de som deltar i idrettens regi av å trene i anleggene. I tillegg kommer den prissatte folkehelsegevinsten av at noen få av de som trener i anleggene også blir løftet til varig økt fysisk aktivitet, som gir dem flere leveår og økt livskvalitet på lang sikt. Økt kapasitet samferdsel For å håndtere trafikken til og fra arenaer og landsbyer under OL/PL må det investeres i veg- og kollektivtransportsystemet. Disse investeringene vil være nyttige også etter arrangementet, ikke bare for Oslos befolkning, men også for hovedstadsregionen som nav i det nasjonale person- og godstransportsystemet. Investeringer i transportsektoren i pressede områder i Oslo anses som svært samfunnsnyttige. Noen spesifikke investeringstiltak anses å gi klart høyere samfunnsnytte enn investerings- og driftskostnadene, mens verdien av andre er vanskelig å fastslå. Som en konservativ tilnærming anslår vi at den totale nytten av transporttiltakene tilsvarer kostnaden. Spesifikt gjelder dette følgende investerings- og driftskostnader.
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk analyse 22.03.2013 73 av 127 - Delvis automatisering av signalanlegg i felles t-bane tunnel og innkjøp av 10 nye t-bane- vognsett (1,2 milliarder kroner neddiskontert) - Drift av én ny t-bane avgang i kvarteret (331 millioner kroner neddiskontert) - Sykkelvegutbygging (228 millioner kroner kroner neddiskontert) - Oppgradering Holmenkollbanen (planfri kryssing Vinderen og Slemdal, samt stasjonsforlengelser) og informasjonstavler langs innfartsveger (440 millioner kroner neddiskontert) De overnevnte generiske investerings- og driftskostnadene summerer seg til 2,3 milliarder kroner etter diskontering. I tillegg kommer: - Konseptspesifikk vegutbedring o Breivoll (totalt 694 millioner kroner neddiskontert) utbygging av Smalvollveien mellom Alna og Ring 3 bygging av ny jernbanestasjon lokale transportinvesteringer o Kjelsrud (totalt 35 millioner kroner neddiskontert) bygging av kollektivfelt lokale transportinvesteringer o Økern (totalt 55 millioner kroner neddiskontert) lokale transportinvesteringer Vi har ikke nytteberegnet mindre transporttiltak på Lillehammer og Norefjell, da trafikken her i ettertid ikke vil være presset og investeringene dermed ikke nødvendigvis vil gi etterbruksnytte på samme måte som Oslo-tiltakene. Økt turisme Ved hjelp av erfaringstall fra Lillehammer-OL i 1994 og Statistisk sentralbyrås satellittregnskap for turisme, har vi beregnet den økte i omsetningen i reiselivsnæringen som følge av OL/PL i Oslo til mellom 18 og 44 milliarder kroner. Av dette er drøyt 2 milliarder kroner knyttet til tilskuere, mediefolk og andre som besøker Oslo under tidsperioden der selve OL/PL pågår. Den samfunnsøkonomiske nettonytten av denne økte omsetningen estimerer vi til 1,7-5,8 milliarder kroner, og det er antagelig mest sannsynlig med et utfall i den lavere enden av spennet. Av denne nettonytten relaterer om lag 0,5 milliarder kroner seg til turisme i tidsperioden da OL pågår. Vårt beste anslag tilsier en netto nytte for samfunnet av reiselivseffekter knyttet til OL på 1,8 milliarder kroner, når vi har diskontert beløpet ned til 2012-kroner.
Page 1 and 2:
Samfunnsøkonomisk analyse av vinte
Page 3 and 4:
Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 5 and 6:
Page 7 and 8:
Page 9 and 10:
Page 11 and 12:
Page 13 and 14:
Page 15 and 16:
Page 17 and 18:
Page 19 and 20:
Page 21 and 22: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 71: Oslo OL2022 Samfunnsøkonomisk anal
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127:
show all

Samfunnsøkonomisk analyse av vinterolympiske leker i ... - Byrådet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?